Idrett for alle
Slik lyder slagordet til til skiforbundet. De har en sterk visjon om at alle skal med. De har egne inkluderingskontakter som skal sørge for at gode og riktige tilbud blir gitt. Skiforbundet ligger innunder Norges Idrettsforbund, og som vi kunne lese i forrige nummer er inkludering av funksjonshemmede i idretten høyt på prioriteringslista til forbundet. Vi lurte om om særforbundene hadde tatt oppgaven på alvor.
Fokus på inkludering
Bjørn Inge Drabløs er en av skiforbundets kretskontakter i Møre og Romsdal idrettskrets. AnsvarsomrÃ¥det til kretskontaktene er bl.a Ã¥ sørge for at dette omrÃ¥det blir i varetatt i kretsens handlingsplaner, vite hva som rører seg i kretsen med aktivitet og tiltak og være en pÃ¥driver for at det «skjer noe» pÃ¥ dette omrÃ¥det i kretsen. Han har siden 2006 ogsÃ¥ vært trener for en alpingruppe for psykisk utviklingshemmede i Spjelkavik IL Alpint.
«NÃ¥r særforbundet ble lagt ned, ble ansvaret overført til de enkelte lagene og kretsene. Fotball fikk ansvar for sitt og skiforbundet for sine. NÃ¥ har skiforbundet tatt tak i dette. Alle kretser skal ha en integreringskontakt. Alle der er frivillige, bortsett fra kretssekretæren», forteller Bjørn Inge. «Der kan foreldre henvende seg for Ã¥ fÃ¥ informasjon om tilbudene. Kretskontaktene kan bistÃ¥ med Ã¥ kartlegge behov og ønsker, og hjelper til Ã¥ finne gode tilbud og klubber som kan passe. » Bjørn Inge har som trener for en gruppe alpinister med psykisk utviklingshemming gjort seg noen erfaringer og tanker om hva som skal til for Ã¥ oppnÃ¥ god inkludering i idretten. «For Ã¥ fÃ¥ ett miljø for utøverne er det ofte bedre at de kan være flere med lignende diagnoser i samme klubb,» forteller han. «Slik som i Spjelavik har vi ett tilbud til de med utviklingshemming, og i Stordalen ikke langt ifra har de en sit-skigruppe. Det har bÃ¥de om Ã¥ ha riktig utvalg av utstyr, og at utøverne skal fÃ¥ ett godt sosialt miljø. Det Ã¥ trene med en gruppe er veldig positivt.»
Mange som må ville
Opplevelsen av mestring og økt livskvalitet gjennom aktivitet er uavhengig av ferdighet. Gleden er like stor selv om idretten kanskje skjer pÃ¥ ett annet nivÃ¥. Men det er klart at det er flere ting som skal klaffe. «Mange av foreldrene har jo i utgangspunktet en krevende hverdag. Det krever en ekstra innsats Ã¥ skulle kle pÃ¥, ut Ã¥ kjøre og følge opp en idrettsaktivitet»; mener Bjørn Inge. Han mener at kommunen ogsÃ¥ bør ta ansvar nÃ¥r det kommer til Ã¥ tilrettelegge slik at unge kommer seg inn i en aktivitet. «Støttekontakter som ønsker Ã¥ være aktive, ikke bare sitte pÃ¥ kafe og gÃ¥ pÃ¥ kino. Mange av ungdommene i Spjælkavik alpingruppe, har ofte med seg foreldre, søsken eller støttekontakter pÃ¥ trening. Transport er ogsÃ¥ helt avgjørende for mange hvis de skal ha mulighet til Ã¥ kunne delta.» Bjørn Inge mener at det er viktig at ogsÃ¥ foreldrene fÃ¥r ett godt sosialt miljø med hverandre. «Det er en motivasjon til Ã¥ delta pÃ¥ treningene hvis man vet at man kan sette seg ned med en kaffekopp og ha det hyggelig sammen med likesinnede», sier han.
Bjørn Inge har også gjort seg en erfaring med at når noen av utøverne flytter inn i instutisjoner når de blir eldre er de helt prisgitt at de ansatte har kapasitet og vilje til å prioritere en aktiv fritid.
Les mer i neste nummer av «Alle barn er barn».

