Enklere grunnstønad

I 2019 blir det enklere å få grunnstønad, i alle fall for noen. Handikappede barns foreldreforening er diagnoseuavhenig, men gleder seg over en endring i statsbudsjettet som er vedtatt for 2019. Personer med hyperkinetiske forstyrrelser / ADHD får grunnstønad sats en. Det er gledelig nytt for mange, og vi forventer at denne endringen og gjør hverdagen enklere for andre diagnosegrupper etterhvert. 

Hva er grunnstønad?
For å kompensere for utgifter en har grunnet funksjonsnedsettelse, er grunnstønad en behovsprøvd ytelse fra folketrygden. Laveste ytelse er sats 1 og grunnstønad går til og med sats 6. Mer om grunnstønad finner du på NAVs nettsider. Grunnstønaden innvilges til barnet og følger personen når barnet blir 18 år og varer livet ut, eller så lenge en har den spesifikke utgiften. 

Endringer som kommer
Fra og med 1. mars 2019 vil NAV endre praksis for barn (og voksne) som kan dokumentere en hyperkinetisk forstyrrelse, herunder ADHD. Dette ut i fra vedtatt statsbudsjett. Alle som fyller NAVs kriterier vil få en standard grunnstønad sats 1 og er en endring av NAVs forvaltning av lov om folketrygd § 6-3, første ledd bokstav g. Det betyr at de som faller innenfor kun trenger kun å sende inn en søknad og dokumentere en diagnose som faller inn under ICD-10 F.90 (se lenke i referansene).  HBF er ikke kjent med om NAV legger krav om alvorlighetsgrad av diagnose for automatisk innvilgelse. 

Omfattende søknadsprosedyre
Grunnstønad er av mange foreldre med store meromsorgsoppgaver en stønad de kan hende har rett på, men som de grunnet omfattende søknadsprosedyre likevel ikke orker å søke om. Eksempler på dette er at merutgiftene må dokumenteres og barn som til eksempel har høy slitasje av klær og omgivelser grunnet refluks, spastisitet mm må argumentere ovenfor NAV for merforbruket. Eksempelvis måtte sende inn dokumentasjon på kjøp av klær over en lengre (tre måneders) periode. 

Det er ikke uvanlig at man først får avslag og må påklage dette. Et medlem opplevde dette, først avslag, for så å få medhold i behandling hos NAV klageinstans. Å orke å klage er krevende og mange pårørende har ikke kapasitet til å gjennomføre dette.  I fra NAV klageinstans finner en følgende svar på sin sønns høye forbruk av ullklær til et barn som sikler, gulper og kaster opp (reflux): 

Nødvedighetsvikåret begrenser de utgiftene som kan dekkes av grunnstønadsordningen. Det kan således ikke legges til grunn utgifter til klær fra merkebutikker. Grunnstønad skal ikke legge til rette for optimale forhold, men ivareta et nøkternt forbruk på det aktuelle  området […] (HBF anmerker: Kvitteringen viste kjøp av Ulvang produkter, da familien vurderte disse som best egnet med tanke på slitestyrke vs  varmeevne)
[…] Det forventes som hovedregel at (vaske)maskinen fylles opp før program igangsettes. vi har imidlertid forståelse for at klær med oppkast og/eller avføring ikke kan bli liggende. 
Det må videre forventes at det foretas visse forebyggende tiltak for å begrense tilgrising av klær/sengetøy, som f.eks. smekke, dekklaken, egne klær for spisesituasjoner (f.eks ikke bruk av dyrt ulltøy ved måltider) etc. Dette er argumenter som har sikker støtte i Trygderettspraksis. 

NAV gir her klare føringer på at barnet må bytte klær før spising, da risiko for søl er økt. De legger føringer for hvilket tøy som er hensiktsmessig og når det skal brukes. 

Andre foreldre skriver rett frem: «Jeg synes dette er såpass vanskelig at jeg ikke har søkt». Mange familier ender da opp med å ikke få de ytelsene våre folkevalgte ønsker å gi de. 

Færre barn har fått grunnstønad
Over tid har HBF fulgt utviklingen av grunnstønadstildelingen de ti siste årene. Færre barn har fått grunnstønad, og denne reduksjonen kan kun forklares med at NAV gjennomgående har etablert en strengere praksis. Stortingsvedtaket i statsbudsjettet er første skritt i å snu en negativ trend over tid. Mellom 2009 og 2018 har antallet med hjelpestønad blitt redusert med nesten en fjerdedel. Vi forventer at endringen for 2019 snur trenden og grunnstønad er en viktig ytelse for å støtte opp om merutgifter grunnet funksjonsnedsettelse.

Reduksjon av antall grunnstønadsmottagere på nesten 25 prosent over ti år (kilde NAV Statistikk)

Enklere hverdag
Ordningen med grunnstønad skal gjøre det enklere leve med nedsatt funksjonevne. Møtet med et omfattende søknadsregime er ikke det man ønsker. Derfor har HBF uttalt følgende: 

Handikappede barns foreldreforening er positive til utvidelsen av ordningen og erkjenner at hyperaktive barn kan ha større slitasje av tekstiler enn andre barn. Unaturlig høy slitasje og merforbruk grunnet funksjonsnedsettelsen er imidlertid ikke ukjent uansett diagnose. Vi har familier med autister som river i stykker klærne sine, vi har familier med spastiske barn som har punktslitasje på klær på grunn av festesystemer på rullestolen, og vi har barn med slimproblematikk og sondemat som har ekstra klesslitasje på grunn av oppkast og avføring.

Vi forventer derfor at den positive endringen som kommer 1. mars også blir en bedring for fler enn bare familier med barn med ADHD og hyperkinetiske lidelser. Alle familier med barn med nedsatt funksjonsevne som har unaturlig høy slitasje av omgivelsene bør vurderes uten den omfattende søknadsprosedyren. 

Referanser
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=icd-10-hyperkinetisk-forstyrrelse-1288