Et smalere NAV

Hva vet vi om handikappede barn og hvilke ytelser disse får? NAV har selv nylig publisert en rapport om i deres kunskapsserie om hva de vet om syke barn og hvilke ytelser de får.

Håvard Ravn Ottesen – hro@hbf.no

HBF understreker at familiene og barna som er medlemmer hos oss ikke er medlemmer på grunn av en sykdom. «Merkelappen» en ICD-kode gir er kun en medisinsk benevnelse og ikke en sykdom, selv om mange har store utfordringer knyttet til sin funksjonsnedsettelse. HBF mener det er viktig at støtteordningene bidrar til at alle barn, uansett funksjonsnivå får et aktiv og meningsfylt liv.  Gode støtteordninger er en av de viktige grunnpilarene i velferdsstaten.

Endringen av pleiepenger til tidskonto, er utfordrende, spesielt da det endrer det sikkerhetsnettet en hadde før, og nå må fordele over en ukjent fremtid.

Politisk argumenteres det med at kommunene har ansvar, og i tillegg er det ytelser slik som hjelpe- og grunnstønad.

Hjelpestønad
HBF har gått gjennom tilgjengelige tall og det viser seg at nåløyet for hjelpestønad blir smalere nå enn tidligere. Det til tross for at regelverket er uendret. At færre får innvilget hjelpestønad, er derfor kun endring i NAVs praksis og forvaltning. En kulturell endring kan være forklaringen. Byråkratiet har utviklet seg slik at færre får ytelsen.


Grunnstønad

Grunnstønad er en ytelse fra Folketrygden for å kompensere for utgifter en person har, som er vesentlig høyere enn hva andre personer kan forventes å ha, grunnet egen helsetilstand. For handikappede barn er grunnstønad en ordning som bidrar til dekning av ekstra bilhold (om familien har type 2 bil), til ekstraordinære utgifter grunnet unaturlig slitasje på klær, møbler, særskilt diett eller medisinsk forbruksmateriell som ikke dekkes av frikortordningen.

Tidligere særfradrag på skatt for ekstraordinære utgifter er nå avviklet, som i seg selv skulle indikere at flere søker og får innvilget grunnstønad. NAV har dessverre kun publisert statistikk til og med 31.12.16, og bildet for barn og unge 0-17 år er entydig. Over tid har færre fått grunnstønad.


Et strengere NAV
I det NAV selv stiller spørsmålet om hva man vet om familier med store behov, glemmer de å selv stille spørsmålet om NAV som forvalter av Folketrygden selv har lagt seg på en linje med strengere praksis uten kunnskap. Tallene for henholdsvis hjelpe- og grunnstønad indikerer det. Befolkningens mulighet til informasjon om ordningene via nett, etablering av ulike selvhjelpsgrupper i sosiale medier med mere skulle tilsi at flere søkte og fikk innvilget sin søknad.

Når tallene forteller at færre får innvilget (og indirekte færre søker), er det en indikasjon på at folkets møte med NAV har endret seg over tid. Flere møtes med en muntlig avvisning, tilbakemelding om at «du kan nå søke, men du vil få avslag» fra saksbehandler er mulige årsaker. NAV har også i tidsperioden tallene er fra, endret hvordan saksbehandlingen er. I stedet for lokal saksbehandling, blir de fleste saker nå behandlet av spesialiserte saksbehandlere. Noe som igjen medfører at familiens kontaktpunkt mot det lokale NAV har mindre kunnskap om ordningene og derfor lettere muntlig avviser.

Referanser
Helde, Ingunn – NAVs støtteordninger for syke barn – hva vet vi om barna og deres foreldre? Arbeid og velferd 2-18 
Ottesen, Håvard Ravn, Færre handikappede barn www.hbf.no 2018