Leirskole for alle

HBF ønsker velkommen regjeringens forslag om obligatorisk leirskole for alle elever med minimum tre overnattinger.  I dag har vi derfor sendt inn vårt høringssvar til forslaget, hvor vi understreker viktigheten at også handikappede barn skal ha dette tilbudet. 

Utdanningspolitisk ansvarlig i HBF, Ragnar Skaug uttaler:  «Skolen skal også være en arena for utvikling av sosiale ferdigheter, og et leirskoleopphold vil jo gi en glimrende anledning til å sette fokus på nettopp dette.» For å få til dette, kreves mer enn bare skolens tilrettelegging. Hele det kommunale tilbudet må tilpasses slik at barnet får anledning til å delta likeverdig med alle andre barn.  

Vårt høringssvar er gjengitt under: 

Høringssvar om endringer i opplæringsloven og friskoleloven Leirskole og skolebytte i videregående opplæring
Handikappede barns foreldreforening (HBF) er en forening som samler familier med et stort mangfold av funksjonsnedsettelser uavhengig av diagnose. Et av fokusområdene våre er likeverdig opplæring, herunder deltagelse på leirskole. Et leirskoleopphold er viktig for mestringsopplevelser, og for å skape selvstendige barn og unge, og for å utvikle sosial kompetanse uavhengig av funksjonsnedsettelse. Vi er derfor glade for at regjeringen sender på høring forslag om endring av opplæringsloven hvor skoleeier plikter å tilby leirskoleopphold for alle elever.  

Dagens praksis ikke entydig
Regjeringen bemerker at det i gjeldende rett om skoleeiers tilsynsansvar er slik at dersom det arrangeres skoleturer, skal alle elever ha mulighet til å delta. Det gjelder også elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen må dekke nødvendige kostnader for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent.

Foreldre til handikappede barn opplever, til tross for skoleeiers ansvar, at det kan være utfordrende å sende barn med nedsatt funksjonsevne på leirskoleopphold. I så henseende er det viktig å understreke skoleeiers plikt til å yte tjenester utover opplæringslovens rammer for å kunne gjennomføre pliktbestemmelsen regjeringen nå legger til grunn. 

I tidligere tolkningsuttalelser, er skolens omsorgsansvar fremholdt spesielt, og i St.meld. 18 (2010-2011) har departementet vurdert det til at elever som har behov for praktisk bistand fra assistent for å kunne fungere i skolehverdagen, ikke bør måtte gå veien om sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å få hjelp og støtte, samt at nødvendig helsehjelp kan utføres på et mangfold av ulike måter, alt fra via skolehelsetjenesten til kommunal helse- og omsorgstjeneste og evt. spesialisthelsetjenesten. 

Barn med store omsorgsbehov vil nødvendigvis også ha disse behovene ved et leirskoleopphold. Denne omsorgen er det i dag vanlig at kommunene legger inn i foreldreansvaret, og de innvilgede helse- og omsorgstjenestene er derfor ikke av et slikt omfang at barnet har kjente personer med nødvendig kompetanse på barnets behov under leirskoleoppholdet.  

Trygge rammer – kjente personer
HBF er opptatt av at barn skal ha trygge omgivelser og kjente personer som deltar i omsorgen. I så henseende vil det være fremmed å se for seg at barnets behov gjennom hele døgnet skal dekkes av lokal helse- og omsorgstjeneste ved leirskole. 

Barn med nedsatt funksjonsevne kan i dag få sine kommunale helse- og omsorgstjenester organisert som brukerstyrt personlig assistent (BPA). I en BPA-ordning er det også mulig å gi enkel helsehjelp. Inngangspremisset i dag er at barnet har et minimumsomfang av kommunale helse- og omsorgstjenester. All den tid nødvendig omsorg i skole- og SFO tiden ikke er vurdert som omsorgstjenester, vil flere familier ikke kunne ha mulighet til å søke nødvendig personlig assistanse. 

For barn som skal på leirskole, vil det på den måten være mulig å rekruttere og organisere nødvendig tilsyn og enkel helsehjelp under oppholdet med kjente personer for barnet. 

Barn med mer omfattende helsemessige utfordringer skal også ha samme rettighet til deltagelse under leirskoleoppholdet, inklusive overnatting. Disse barnas bistandsbehov fordrer et enkeltvedtak om forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Slikt vedtak må utformes slik at foreldre og nærpersoner ikke får en indirekte plikt i å delta under oppholdet, slik mange foreldre i dag opplever. Departemetets formulering i høringsnotatet punkt 2.3.2.2 siste setning er derfor for vag: “Videre må skolen tilrettelegge for at elever med særlige behov, for eksempel funksjonsnedsettelser, skal kunne delta”. Tilretteleggingsplikten er, etter vår vurdering, utover skolens, det er et felles kommunalt ansvar, og kommunen må, som skoleeier, ha plikt til å tilrettelegge i god tid, slik at også elever med uansett bistandsbehov kan delta. 

Friskoler er for noen nærskolen
Departementet ber også i høringsnotatet pkt 2.3.2.3. om en tilbakemelding om friskolene også skal pålegges lik plikt til leirskole, som er en endring jf dagens bestemmelser. HBF legger til grunn at alle barn har lik rett til å gå på sin nærskole. Flere steder i landet er den offentlige skolen erstattet med friskoler, til dels i samme lokaler som tidligere nedlagte offentlige skoletilbud. For lokalmiljøet oppleves disse friskolene som nærskolen. Også ved disse skolene vil det være barn med nedsatt funksjonsevne.  Da omsorgen for barn med et ekstraordinært tilsyns og omsorgsbehov ikke alene er skolens ansvar, mener HBF det naturlig at friskoler har samme plikt og gjennomføringsansvar for leirskole/overnattingstur av minimum tre netters omfang. 

Sammenhengende overnattinger
HBF vil bemerke viktigheten av et slikt tilbud for nettopp våre barn, uansett skolens organisering.  Flere familier har av mange årsaker begrenset erfaring med å overlate omsorgen for sine barn, og leirskole/overnattingstur faller naturlig som en viktig del av barnets utvikling av egen selvstendighet. En slik selvstendighet fordrer også at oppholdet er av et visst omfang.  Departementet ber om tilbakemelding på om det skal åpnes for færre enn tre overnattinger sammenhengende, da de åpner for at det kan være gode grunner til slik. Barns nedsatte funksjonsevne er ikke en slik grunn. Vi erfarer heller at enkelte leirskoleopphold kan være av lengre omfang, mens elever med nedsatt funksjonsevne sendes hjem etter kortest mulig opphold, av «praktiske årsaker», som vanligvis er forårsaket av personellmangel. 

Vi forstår departementets tre sammenhengende  overnattinger som et minimumskrav, og at skoler som velger et lengre opphold skal gi likt tilbud uansett barnets funksjonshemming og bistandsbehov. I det skolen gjør valg om et lengre opphold enn tre overnattinger, er det ikke skolens ansvar alene å gi nødvendige helse- og omsorgsoppgaver til barna. Det er kommunen samlet og skolen alene skal ikke stå ansvarlig for eventuelle merkostnader utover skolens ordinære driftsrammer. 

Ved å synlig- og ansvarliggjøre kommunene for barnas behov for gode tjenester, herunder personlig assistanse og annen helse- og omsorgshjelp under hele oppholdet, vil barnet bli langt bedre inkludert enn med de ordninger som man finner i dag, hvor foreldre må ta seg fri fra ordinær jobb for å være barnets assistent under oppholdet.  

Faglig innhold 
Grunnlaget for leirskole er innledningsvis beskrevet som en del av læreplanen for grunnskolen. Enkelte barn har en læreplanmåloppnåelse som helt eller delvis avviker fra ordinær læreplan. Det finnes sågar skoler som er særskilt innrettet for å gi et helhetlig integrert opplæringsløp, enten som en forsterket avdeling i en ordinær skole eller som rene spesialskoler for deler/hele kommunen eller interkommunalt. 

HBF påpeker at plikten til leirskole/overnattingstur gjelder uavhengig av elevens forutsetning for læreplanmåloppnåelse. Også barn uten realistisk læreplanmåloppnåelse vil ha utbytte av et godt leirskoleopphold. Skolens tilretteleggingsansvar er absolutt.

 
Lenke til høringsnotatet fra regjeringen finner du på denne adressen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-endringer-i-opplaringsloven-og-friskoleloven-leirskole-og-skolebytte-i-videregaende-opplaring/id2611029/?expand=horingsnotater