PTØ-metoden

av Kari Hapnes, habiliteringspedagog

Samarbeidsavtaler med de regionale helseforetakene Sør-Øst, Vest og Midt-Norge, har gjort det mulig for PTØ Norge å øke sitt tilbud innen intensiv motorisk treningstilbud. Vi ønsker derfor å fortelle litt mer om PTØ-Sentrene og vårt tilbud. Pr i dag har vi fire PTØ-Sentre i Norge, som gir et tilbud til barn og voksne med cerebral parese.

På PTØ-Senteret snakker vi alltid om at vi jobber helhetlig. Hva mener vi med det? Og hvordan og hvorfor gjør vi det? Tradisjonelt i rehabilitering har normalutvikling vært grunnlaget for, og målet med, trening. Men et barn med hjerneskade vil følge en annen motorisk utvikling uansett hvilket tiltak eller metode som iverksettes. Som nyere viten og forskning støtter, tenker vi at hjernen har kapasitet til å kompensere for hjerneskaden og målet er å lære å fungere optimalt med hjerneskaden. Da må alle barnets ressurser tas i bruk for å lære. Motorikk blir et verktøy vi jobber gjennom for å fremme utviklingene på alle felt.

Inger Billington har skrevet en fagbok om Petö-metoden, som kom ut i 2003. Hun har jobbet innenfor rehabilitering i en årrekke, og beskriver helheten i metoden som svært omfattende og som en klar styrke i opplæringssystemet. I dette skrivet vil vi forsøke å fortelle litt om vår tilnærming til de ulike sidene ved opptreningen og hvordan disse integreres i praksis.

Innledningsvis vil vi kort oppsummere gruppene vi har et tilbud til, og hva vi har erfart er viktig å ha i mente for hver spesifikk aldersgruppe.

Foreldre og barn grupper

  • For barn i alder 0-3 år
  • Hovedfokus på å gi foreldre og andre nærpersoner trygghet i sin rolle
  • Trening gjennom lek (motorikk, sosialt, tale og spiseproblematikk)

Førskolegrupper

  • Barn i alder 2 ½ -6 år
  • Lek et viktig og nødvendig verktøy – trenger førstehånds erfaringer (gripe for å kunne begripe)
  • Vi ser at hos eldre barn og ungdom, blir det sosiale mer og mer viktig, og dette må vi ha i mente når barna er unge.

Skolegrupper

  • Jobber tett med barna og nærpersoner. Gode vaner i hverdagen, heller en ekstra trening. Dette fordi vi vet at denne gruppen er i en alder hvor mange går gjennom en ’lei av trening’ periode.
  • Jobber med intensjon og motivasjon

Ungdom/voksne

  • Opplever at ungdom/voksne har mer indre motivasjon
  • Et stort hopp fra barn – mer ansvar
  • Kunnskap om samarbeid med assistenter
  • Sosialt forum
  • Legger vekt på egne målsetninger
  • Forebygge senskader

Vi ser at hver alder har sin utfordring, og at dette i tillegg til individuelle behov legger føringer for habiliteringen. Viktige elementer for å dekke alle disse behovene og stimulere helthetlig utvikling er fysiske ferdigheter, språklige ferdigheter, sosiale ferdigheter og kognisjon. Nedenfor utdyper vi litt om hvordan hver av disse tas i betraktning i habiliteringsforløpet.

Motorikk og fysiske ferdigheter

Petö-metoden som vi jobber etter på PTØ-Sentrene, betegnes av flere som intensiv motorisk trening. Vi som utøver metoden sier heller at vi jobber gjennom motorikk for å stimulere alle sidene ved barnets utvikling. Alle viljestyrte bevegelser i kroppen kontrolleres av hjernen. Nerveceller i hjernen kalt øvre motornevroner, setter i gang bevegelser gjennom å frigjøre kjemiske signaler som kalles nevrotransmittere. Signaler overføres fra de øvre motoriske nevronene til de nedre motoriske nevronene i ryggmargen. Nervefibre som går ut fra ryggmargen, kalt aksoner, knytter seg til musklene. Det punktet hvor aksonene og muskelfibrene kobles sammen, kalles det nevromuskulære knutepunktet. Når signalet når det nevromuskulære knutepunktet, får det muskelen til å trekke seg sammen, kontrahere – og resultatet blir en viljestyrt muskelbevegelse. Når man har en nevrologisk skade, slik som CP, påvirkes evnen til å utføre viljestyrte bevegelser. Ofte slukkes eller integreres ikke reflekser som i utgangspunktet skal være en starthjelp for babyer (eks moro refleks (flykt eller frykt)).

Vi som jobber som habiliteringspedagoger, har en detaljert kunnskap om diagnosene vi jobber med, og om innvirkningen disse kan ha på menneskene som kommer til oss. Dette er selvsagt en forutsetning for å kunne gi et godt tilbud. En av de tingene som skiller oss ut og som kjennetegner metoden vi jobber etter, er bruken av rytme og rytmisk intensjon. Alle har en indre rytme. Rytmen utgjør forskjellen mellom en handling og en smidig handling fordi den angir tempo og gir retningslinjer for rekkefølge på bevegelser. Rytme kan erstatte kraft og gjøre kraften mer målrettet. Skader i sentralnervesystemet (SNS) påvirker den indre rytmen. Personer trenger å lære en optimal rytme for å komme over spesifikke symptomer, for eksempel spastisitet. Rytmisk intensjon er et verktøy rettet mot denne viljen som ligger bak viljestyrte bevegelser. Intensjonen er en bevisst, kognitiv og målrettet beslutning om å utføre en handling. Den skaper vår personlighet, ikke bare fysiske ferdigheter. Rytmisk intensjon er en høy form for assistanse, og binder sammen indre tanker med handlinger.

Språklige ferdigheter

”Å utvikle språket er å utvikle tankens byggeklosser” Eva Janitz

I sosiokulturell teori blir språket løftet frem som menneskets mest sentrale redskap for læring. Vi lærer i samspill med andre mennesker (Vygotsii, 1980). Språk og tanke er ubetinget knyttet sammen og det er i språklig samspill med andre at læring kan skje. Det er først og fremst gjennom språk at voksne videreformidler kulturelle tankeganger og ferdigheter for problemløsing til sine barn. Språk blir et verktøy for intellektuell utvikling (Sutton, 2000).

Altså utvikler vi vår tenking gjennom deltakelse i samtaler. Vygotskii beskriver utviklingsløpet fra en kommunikativ tale til en indre tale og at i denne indre talen forenes tenking og språk. Språket blir gradvis internalisert og danner byggeklosser i tankeprosessene. Vygotskii beskriver overgangsstadiet mellom kommunikativ og indre tale som egosentrisk tale, en slags høyt-tenkning. Barn bruker egosentrisk tale og samtaler høyt med seg selv i et forsøk på å forstå og skape sammenheng i tilværelsen. Ifølge Janitz (2011) er egosentrisk tale det beste utgangspunktet for utvikling av logisk og abstrakt tenking. Dette er derfor et viktig virkemiddel som brukes på PTØ-Senteret for å understøtte all annen utvikling.

Sosiale ferdigheter

Et verktøy som står sentralt i Petö-metoden er bruken av gruppe og gruppedynamikk. Arbeid i gruppe er en viktig del av det å utvikle sosiale ferdigheter. I gruppen inngår brukere, habiliteringspedagoger, assistenter og andre som er regelmessig rundt gruppen. Usikkerhet og redsel er ofte momenter hos våre brukere. Gruppen gir sosialt samspill, trygghet og motivasjon, og medfører at den enkelte utvikler seg mer. Nødvendigheten for kommunikasjon øker og det skjer en tildeling av ulike roller i ulike settinger. Brukerne tar mer initiativ og gruppen gir føringer for oppførsel. Barna blir oppmuntret til å følge disse føringene og til å sosialisere. Dette er ferdigheter som er nødvendige i et videre samfunn. Sosiale relasjoner fremmer kognitive ferdigheter (Vygotskii, 1980).

Les mer om PTØ-metoden i Alle Barn er Barn nr. 4/15