Redusert avlastning?

Høyesterrett har behandlet flere dommer omkring avlastning og avlasters arbeidsrettslige ståsted. Dette har medført betydelige endringer i hvordan avlastningstilbudet har vært for familier med privat avlastning blir gjennomført. 

Dommen har medført en ny forskrift om arbeidstid for private avlastere. HBF har vært i kontakt med familier som har fått redusert tilbudet på grunn av kommunens forståelse av Høyesterettsdommen. I stedet for å ha vedtak om avlastning en helg (tre døgn), er tilbudet redusert til to døgn – fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. 

En helg blir til maksimalt 56 timer
I det en familie har et vedtak om avlastning, bygger det på en individuell vurdering av familiens behov. En ikke uvanlig avlastningsmodell er hver fjerde helg, eller en helg i måneden. Da ved at privatavlasteren tar i mot barnet / ungdommen etter skoletid fredag og leverer til skolestart mandag morgen.  

Dette har medført visse utfordringer for kommuner hvor avlastere har hatt oppdragsavtaler, mens forskriften setter en ytre arbeidstidbegresning på 56 timer. Høyesterettsdommen medfører at kommunen ikke kan bryte arbeidsmiljøloven. Likefullt har kommunen et ansvar i å opprettholde de innvilgede tjenestene for familiene det gjelder. Å redusere tjenesteomfanget for å være innenfor arbeidsmiljøloven fritar ikke kommunen for plikten til å yte behovsprøvde tjenester til innbyggerene. 

Ulovlig å endre til ugunst
Et allerede fattet vedtak er ikke lov å endre til ugunst for den det gjelder. Helsedirektortatet har en egen veileder for saksbehandling og her er det med å endre vedtak til ugunst for tjenestemottager gitt spesiell oppmerksomhet. Det heter:

Vedtak kan unntaksvis endres til ugunst for en part, så lenge det gjøres innenfor rammene av forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav b eller c, eller femte ledd. Det vil si at et vedtak kan endres til ugunst for en part når vedtaket er ugyldig eller parten ennå ikke har fått kjennskap til det, eller endringsadgangen følger av vedtaket selv, annen lov eller forskrift eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler. 

Ikke ugyldig vedtak
Den konkrete vurderingen av en families behov for avlastning er fremdeles gyldig, til tross for høyesterettsdommen. Behovet for avlastning er ikke endret. I og med at de ytre rammene for avlastning blir begrenset av høyesteretts tolkning av arbeidsmiljøloven, plikter kommunen å finne alternative løsninger. All tid det er snakk om tjenester som er hjemlet i helse- og omsorgstjenestelov og pasient- og brukerrettighetsloven, påhviler det et betydelig ansvar i å sikre brukermedvirkning og å finne løsninger i dialog med de det gjelder. 

Endringer i en families avlastningstilbud vil ikke være gyldig om det begrunnes i at kommunen ikke lengre har lov til å engasjere avlasteren. Selv og der kommunen reviderer avlastningsvedtaket en gang i året. Å endre til et mindre omfang må i så fall begrunnes i at behovet er mindre, ikke at arbeidsmiljøloven setter begrensinger. 

Ferien som ikke ble noe av
Mens familier tidligere har hatt glede av avlastningsopphold hos andre familier gjerne en uke om sommeren, setter høyesterettsdommen effektiv stopper for dette. Eneste løsningen vil være å organisere avlastningen med flere avlastere eller at tilbudet gis i institusjon med døgnbemanning, om tjenesten avlastning etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 (1). 

KS, interesseorganisasjonene og flere har arbeidet tett med at departementet skulle komme opp med en løsning. Det har de ikke for sommeren 2018. Det har medført at flere familier ikke har fått den nødvendige ferieavlastningen de har hatt vedtak på. 

Alternativer
Avlastning er i seg selv en tjeneste hvis hensikt er å hindre utmattelse hos pårørende, gi tid til å lade batterier, nødvendig fritid og ferie. Den private avlastningsmodellen bidrar ofte til at pårørende lettere slapper av, da det i mange tilfeller er kjente personer for familien som utøver privatavlastningen. Det være seg personale som er kjent fra barnehage/skole/nabolag eller slekt/venner. Alternativet kan være at kommunen i stedet velger å gi samme døgntilbud, men endrer tjenesten til å være avlastning i institusjon (det vil si barnebolig eller tilsvarende).  For noen familier fungerer dette greit, mens andre opplever dette som en vesentlig inngripen og avstår. 

I lovarbeider, forskrifter og rundskriv, åpnes det for av avlastning også kan, helt eller delvis, endres til å være brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en ønsket og villet politikk fra regjeringen. Det er ikke noe til hinder for at en kommunalt tilsatt privatavlaster og er tilsatt som brukerstyrt personlig assistent for samme barn. Eneste utfordringen er om BPA ordningen er kommunalt organisert, all tid kommunen er en og samme arbeidsgiver. Er BPA ordningen derimot organisert gjennom en privat tilbyder, er det etter jussen å forstå som to forskjellige arbeidsgivere. Da kan en privatavlaster først jobbe i kommuen som avlaster, for så å gå over i en BPA jobb hos en privat leverandør. 

Det er og slik at kommunen, i dialog med de pårørende, kan erstatte manglende avlastning gjennom alternative tjenester. En ikke uvanlig ordninger å gi pårørende omsorgsstønad for den avlastningen kommunen ikke klarer å gjennomføre grunnet arbeidsmiljøloven. Bakdelen med å i stedet kompensere pårørende økonomisk, er at en ikke sikrer nødvendig avkobling, fritid og ferie for pårørende – all tid de sitter igjen med meromsorgen. Det er ikke et politisk mål at pårørende skal bli økonmisk avhengige av å yte mersomorg for sine egne barn. 

Aktuelle kilder
Veileder saksbehandling Helsedirektoratet IS-2442 kapittel 5 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1149/Veileder-for-saksbehandling-IS-2442.pdf
HBFs samleside om avlasterdommen http://www.hbf.no/avlastere/
KS presentasjon om status etter avlasterdommen (https://www.ks.no/contentassets/71e31022ff494015ac916582e436d5fa/hegeoehrn.pdf)