I disse dager er det skolestart for mange spente barn rundt om i landet.
Vi ønsker alle våre medlemmer en god skolestart.
TEMA: Skole
Av: Hanne Fjerdingby Olsen
Et nytt skoleår er over oss, og for veldig mange barn er dette første skoleår. Å begynne på skolen er en milepæl i livet til barn, og det er knyttet mange forventninger og mye spenning til skolestart. For at barna våre skal få muligheten til optimal læring og utvikling, er det en rekke forberedelser og oppfølging vi, som foreldre til funksjonshemmede barn, må engasjere oss i stedet for omvendt. For mange barn ble dette en selsom opplevelse av skolehverdagen, og blir i dag brukt som argument for å velge spesialskole framfor nærskole. I virkeligheten plikter kommunen å legge til rette for undervisning der barnet går på skole, og man skal derfor velge den løsningen som er best for barnet og som gir barnet best mulig læring og utvikling, og ikke den løsningen som er mest behagelig for kommunen.
Overgangen barnehage-skole
Avhengig av barnets funksjonsnivå, må det være en overgangsfase fra barnehage til skole, hvor personalet viderefører kunnskap om barnets utvikling og hvor barnet kan bli kjent med sine nye kontaktpersoner og sitt nye læringsmiljø. For noen barn strekker denne fasen seg over flere måneder. Det viktig at ikke barnets læring ikke stagnerer på grunn av skifte av personale, så planlegging av skolestart må starte i god tid, helst 1-2 år i forveien. Man må huske at det også kan være fysiske hindringer på barnets skole, som bør ryddes av veien før barnet starter. Sjekk om nærskolen er universelt utformet (tilgjengelig for alle), og varsle skolen i god tid, slik at nødvendige tiltak kan settes i verk. Kommunen plikter å sørge for at offentlige bygg er tilgjengelige for alle. Ta eventuelt kontakt med det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alle kommuner skal ha et slikt råd, og de kan ta opp slike saker med kommunens politikere og administrasjon, dersom du opplever å ikke bli hørt på barnets skole.
Nærskolen
Alle barn har i henhold til Opplæringsloven § 8-1 rett til å gå på nærskolen. Det betyr at du som forelder kan kreve at ditt barn får begynne på nærskolen sammen med søsken og nabobarna, framfor å sendes til en spesialskole eller spesialgruppe et annet sted i kommunen. For mange barn betyr spesialskole en pulverisering av den sosiale kontakten i nærmiljøet, som de kanskje har opparbeidet seg i barnehagen. Vi ser i dag en trend hvor stadig flere kommuner velger særløsninger for barn med større funksjonsnedsettelser, spesielt barn med ulik grad av utviklingshemming. I praksis vil dette oftest si at ungene ikke tilknyttes sin vanlige klasse, men tilknyttes en klasse med elever med ulike assistansebehov. Forklaringen på denne trenden bunner nok i primært i to ting. For det første kan det sees på som et effektiviseringstiltak i kommunen, hvor man ønsker å samle alle med store assistansebehov på ett sted. Da sparer man lokaler og man får samlet alle ansatte. Umiddelbart skulle man tro at å samle ansatte som jobber innenfor samme fagområde vil stimulere til kompetanseutvikling, hvilket også oppgis som offisiell årsak til bruk av spesialskole, men sannheten er at det meste av opplæringen gis av ufaglærte assistenter, og antall faglærte per barn marginaliseres. For det andre ble det gjennom HVPU-reformen foretatt en rekke uheldige forsøk på integrering av funksjonshemmede barn i nærskolen. Man gjorde få eller ingen forsøk på å justere det eksisterende læringssystemet, og ungene ble forventet å skulle tilpasse seg skolesystemet i stedet for omvendt. For mange barn ble dette en selsom opplevelse av skolehverdagen, og blir i dag brukt som argument for å velge spesialskole framfor nærskole. I virkeligheten plikter kommunen å legge til rette for undervisning der barnet går på skole, og man skal derfor velge den løsningen som er best for barnet og som gir barnet best mulig læring og utvikling, og ikke den løsningen som er mest behagelig for kommunen
Kartlegging
Dersom barnet viser langsom læringstakt er det viktig at det gjøres en grundig kartlegging av barnets utviklingstrinn før skolestart. Vær oppmerksom på at det sjelden finnes et entydig svar på hvilket utviklingstrinn barnet ditt befinner seg på. De fleste barn varierer veldig, og kan på noen områder befinne seg på spebarnsnivå, mens på andre områder kan de fungere omtrent aldersadekvat. For å kunne tilpasse opplæringen slik at barnet har nytte av den, er det svært viktig at man kjenner til barnets sterke og svake sider. Dette gjelder ikke minst barn med store, sammensatte funksjonsnedsettelser, hvor det kan være vanskelig å finne ut hvilket utviklingstrinn de befinner seg på. Foreldrene spiller ofte en nøkkelrolle i disse kartleggingsprosessene, da det kreves best mulig kunnskap om barnet. Ikke stol på at fagpersonalet uten videre kartlegger barnet. Det er svært få som i praksis gjør dette på en grundig måte, oftest grunnet manglende kompetanse. Resultatet kan da bli at barnet ikke har utbytte av opplæringen som gis, og stagnerer i utvikling. Vær aktiv og engasjer deg i barnets læringsopplegg, og ta eventuelt kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen for videre henvisning til fylkes- eller riksdekkende kompetanse, dersom du opplever at barnet trenger en grundigere kartlegging.
Spesialundervisning?
I henhold til Opplæringsloven § 1-3 skal alle barn ha tilpasset opplæring. Det betyr at all undervisning skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, for å sikre tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom barnet ditt likevel ikke har nytte av ordinær undervisning, kan det ha krav på spesialundervisning. Spesialundervisning innebærer en mer omfattende individuell tilpasning, og gis etter enkeltvedtak fra kommunen, fattet av skolens rektor. Enkeltvedtaket baserer seg på sakkyndig vurdering fra PPT, og om barnets behov utløser rett til spesialundervisning i henhold til opplæringsloven § 5-1. Sakkyndig vurdering skal inneholde en utredning og en tilråding, og skal ta si noe om:
– Elevens utbytte av ordinær undervisning
– Lærevansker hos eleven eller andre forhold som er
viktig for opplæringen
– Realistiske opplæringsmål for eleven
– Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
Kontakt PPT for å få en sakkyndig vurdering av barnet ditt, dersom du mener at barnet ditt kan ha rett til spesialundervisning. Merk også at undervisningspersonalet har plikt til å vurdere om barnet trenger spesialundervisning. Foreldrene må samtykke til at det foretas en sakkyndig vurdering, og som part i saken har foreldrene/barnet rett til å se den sakkyndige vurderingen når den foreligger.
Enkeltvedtaket som fattes skal si noe om elevens behov, og hva som er et forsvarlig pplæringstilbud. Det skal si noe om innholdet i opplæringen, samt at det skal si noe om den organisatoriske gjennomføringen og omfanget av eventuelle støttetiltak. Tildeling av spesialundervisning skal gis i klokketimer, i samsvar med tidsangivelsene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Individuell opplæringsplan
Alle elever som får spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). Dette er en plikt som skoleeier har, og skolen har hovedansvaret for utarbeidingen av IOP. IOP er et arbeidsverktøy for skolen/læreren for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringen som gis, og IOP utformes etter at enkeltvedtaket er fattet. Det er ikke IOP, men enkeltvedtaket som avgjør hva slags tilrettelegging eleven skal ha. Det er viktig at IOP sier noe om læringsmål for eleven og hvilke arbeidsmetoder som skal benyttes for å nå læringsmålet. Vær oppmerksom på at innholdet i opplæringen skal kunne evalueres gjennom halvårsrapportene. Evalueringen skal gi grunnlag for vurdere barnets utbytte av opplæringen, og signalisere et eventuelt behov for å justere innholdet i opplæringen, men også organisering (hvem gjør hva) og metoder. Innhold i skolehverdagen For barn med funksjonsnedsettelser er det et omfattende problem at opplæringen ikke tas på alvor. Mangelen på ressurser og kompetanse er et stadig tilbakevendende tema, og virker forringende på ungenes læringssystemer, som ofte er komplekse og utfordrende for undervisningspersonale. Derfor ser vi også stadig skrekkeksempler på innhold i skolehverdagen, som for mange kan dreie seg om spising, bleieskift og stå i ståstativ. For noen har det gått så langt at de til og med har en timeplan som sier dette (1 time til lunsj, 1 time til bleieskift, 1 time til hvile osv.). Dette grenser til oppbevaring av ungene, og må ikke forveksles med et opplæringstilbud. Husk at alle barn kan lære, også barn med store, sammensatte funksjonsnedsettelser. Et godt opplæringstilbud kan skille på en tilværelse i lært hjelpesløshet og et liv på vei mot selvstendighet. Ta kontakt med oss i HBF dersom du mener ditt barns opplæring ikke tas på alvor.
