Tilbud til barnet

  • Helsestasjon Alle kommuner har helsestasjoner som skal følge alle barn fra de blir født og opp til skolepliktig alder. Tjenesten er gratis, og helsestasjonen plikter å veilede, følge opp og om nødvendig henvise barnet til utredning. Helsestasjonen kan spille en viktig rolle i habiliteringsarbeidet av barnet. Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd punkt 1b og 3-3. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Fysioterapi Mange kommuner har en fysioterapitjeneste for barn fra null til syv år. Foreldre kan ta direkte kontakt med denne tjenesten. Både helsestasjonslege og fastlege kan henvise til privatpraktiserende fysioterapeut. For å få stønad til undersøkelse og behandling, må den privatpraktiserende fysioterapeuten ha driftsavtale med kommunen. Barn under 12 år og pasienter med visse diagnoser er fritatt for egenandel ved behandling hos fysioterapeut. Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 og Folketrygdloven § 5-8. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Hjelpemidler Barn med varig nedsatt funksjonsevne kan få stønad til hjelpemidler til lek, trening og stimulering, hjelpemidler i dagliglivet, tolketjenester og hjelpemidler til å redusere praktiske problemer knyttet til barnehage, skole- og lærlingesituasjon. Kommunen har ansvar for hjelpemiddelformidling ved å fange opp og kartlegge praktiske problemer. Fagfolk i kommunen, oftest en ergoterapeut, må sørge for utprøving og brukeren må læres opp i hjelpemidlets funksjon. Kommunen skal også følge opp med hensyn til service av hjelpemidler og eventuelle endrede behov hos barnet. Et samarbeid mellom NAV Hjelpemiddelsentral, kommunehelsetjenesten, skole/barnehage og PP-tjenesten er viktig for fullverdige løsninger. Kommunen skal sørge for korttidsutlån (inntil 2 år), mens NAV hjelpemiddelsentral har ansvar for varige utlån. Hjemmel: Folketrygdloven kapittel 10. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

    • NAV Hjelpemiddelsentral Hjelpemiddelsentralen skal være et ressurs- og kompetansesenter med et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler i hvert fylke. NAV hjelpemiddelsentral gir faglig bistand til brukere i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Familier med barn som har omfattende funksjonsnedsettelser kan få fast kontaktperson på NAV hjelpemiddelsentral. Se www.nav.no.
    • Ansvarsgruppe/individuell plan (IP)/koordinator For barn med behov for sammensatte tjenester over lang tid er det hensiktsmessig å oppnevne en ansvarsgruppe i kommunen. En ansvarsgruppe består av personer/tjenesteytere som har mest kontakt med barnet og familien og er ansvarlig for de viktigste tjenestene. Ansvarsgruppa ledes av en oppnevnt koordinator, som kaller inn til møter og er ansvarlig for referater og oppfølging. Bruk av ansvarsgrupper er ikke lovfestet. Derimot har pasienter med behov for langvarige, koordinerte tjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). En IP skal gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. IP utarbeides i tett samarbeid mellom barnet/pårørende/koordinator. En IP skal konkretisere barnets behov for tjenester og hvordan behovene skal dekkes. Planen kan gripe over mange tjenesteområder og flere forvaltningsnivåer. Det er viktig å huske at en IP ikke utløser vedtak i seg selv, men den skal være et verktøy for å ivareta langsiktige behov hos barnet. Koordinatoren har ansvar for oppfølging og koordinering. Hjemmel: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-5, 2-5a og 2-5b og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7, psykisk helsevernlov § 4-1 samt forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Støttekontakt Støttekontakt er en person som får godtgjørelse fra kommunen for å hjelpe barnet til å være i aktivitet for et sosialt liv og en meningsfull fritid. Aktiviteter kan være å komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, konserter, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter. Kommunene organiserer sin støttekontakttjeneste på ulike måter, og noen kaller det fritidskontakt, treningskontakt eller tilrettelegger. Tjenesten kan gis individuelt eller i grupper. Det er ingen hindringer for at noen du kjenner og har tillit til, kan være støttekontakt. Den enkelte dekker egne utgifter ved fritidsaktivitetene og ordningen er fritatt for egenandel. Kommunen dekker støttekontaktens utgifter ved aktivitetene. Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Ledsagerbevis Ledsagerbevis er en ordning mange kommuner har tatt i bruk. Ledsagerbeviset er en dokumentasjon på at beviseier trenger ledsager for å delta på sosiale aktiviteter, og beviset gir ledsager fri adgang til en rekke kulturarrangementer, -tilbud, svømmehaller og kollektivreiser. Ordningen hindrer merutgifter til ledsager som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen, og er ment å forebygge isolasjon og bidra til økt livskvalitet. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Stønad til bil Det kan gis stønad til bil gjennom folketrygden dersom barnet har en varig funksjonsnedsettelse eller psykisk lidelse som gjør at barnet ikke kan benytte offentlige transportmidler. Det kan også gis stønad til spesialtilpasning av bilen og kjøreopplæring for den som skal kjøre bilen. Dersom det ikke er nødvendig å spesialtilpasse bilen med heis eller rampe for at barnet skal komme inn og ut av bilen, gis det stønad til en vanlig personbil, en såkalt gruppe 1-bil. Stønaden gis i form av et pengetilskudd, og familien må kjøpe en hensiktsmessig bil selv. Dersom bilen må spesialtilpasses med heis eller rampe, gis det et rente- og avdragsfritt lån til en bil i gruppe 2, en såkalt kassebil. Bilen formidles gjennom hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er behovsprøvd med hensyn til inntekt. Når det gis stønad til bil til barn, legges forsørgernes inntekt til grunn. Det kan gis grunnstønad til drift av bil. Dersom det er behov for råd og hjelp ved valg av bil, kan helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral kontaktes. Hjemmel: Folketrygdloven § 10-7h. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Tannlegehjelp Den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunens ansvar, og skal sørge for forebygging og behandling. Det skal gis regelmessig og oppsøkende tilbud til blant annet barn og ungdom opp til 18 år og hele livet til personer som har utviklingshemning. Tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten er gratis fram til 18 år. Fra 19 til 20 år betales det 25 prosent. Noen diagnoser gir rett til gratis tannlegebehandling hele livet. Tannhelsekompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander (TAKO) tar imot personer som har oralmedisinske problemer. Det har en munnmotorisk gruppe (logoped, fysioterapeut, tannlege og tannpleier) som bidrar til opptrening av barn med spise- og talevansker som skyldes dårlig kontroll og/eller bevegelseshemning av tunge, svelg og kjeve. De gir også hjelp til personer med store utviklingsavvik i tenner og kjeve og gir korrigerende behandling. Brukere kan ta direkte kontakt for informasjon, men må ha henvisning for å få behandling. Se www.tako.no for mer informasjon. Hjemmel: Tannhelsetjenesteloven kapittel 1 og Folketrygdloven § 5-6. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Psykologhjelp Du kan få stønad til undersøkelse og behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. Psykologen må ha driftsavtale med regionalt helseforetak eller med kommunen, og du må ha henvisning fra lege eller barnevernets leder. Barn under 18 år skal ikke betale egenandel. Hjemmel: Folketrygdloven § 5-7. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

  • Barnehage Se under skole/oppvekst.
  • Grunnskole Se under skole/oppvekst.