Tilbud til familien

  • Pleiepenger Den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, har rett til pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet er 18 år. Ved omsorg for utviklingshemmet person gjelder retten til pleiepenger ut over fylte 18 år. Pleiepenger kan også ytes til andre enn barnets foreldre dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiebehovet må strekke seg over mer enn syv kalenderdager, siden retten inntreffer først på den åttende dagen. Ved livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade har man rett til pleiepenger fra første dag. Begge foreldrene kan få pleiepenger samtidig eller kan bytte på (for eksempel annenhver uke). Det er også mulighet for graderte pleiepenger. Pleiepenger beregnes etter samme regler som når foreldrene selv er syke. De utbetales av folketrygden. Man får feriepenger av pleiepenger for de 12 første ukene i opptjeningsåret. Hjemmel: Folketrygdloven § 9-10 og 9-11. Ordningen er under revisjon. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Omsorgspenger ved sykt barn Omsorgspenger ytes til alle som har varig omsorg for barn under 12 år når barnet er sykt og trenger tilsyn og pleie. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år. Omsorgspenger utbetales av arbeidsgiver, og arbeidsgiver dekker de ti første dagene. Har barnet nedsatt funksjonsevne eller en kronisk sykdom, ytes omsorgspenger opptil 40 dager per kalenderår fordelt mellom foreldrene. Den som mottar omsorgspenger, må ha rett til sykepenger (ordningen er kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste). Hjemmel: Folketrygdloven § 9-6. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Grunnstønad Grunnstønad er kompensasjon for nødvendige ekstrautgifter til bestemte formål ved varig sykdom (mer enn 2 år). Med ekstrautgifter menes enten utgifter som friske barn ikke har, eller større utgifter enn vanlig til formål som friske barn har. Det er en forutsetning at ekstrautgiftene er stadig påløpende, altså ikke engangsutgifter. Eksempler på utgifter som kan utløse grunnstønad:
    • Drift av tekniske hjelpemidler
    • Transport, drift av bil
    • Ekstrautgifter ved bruk av proteser, ortoser etc.
    • Fordyret kosthold ved diett
    • Slitasje på fottøy, klær og sengetøy (for eksempel ved urinlekkasjer, oppkast etc.)

Hjemmel: Folketrygdloven §§ 6-1, 6-2 og 6-3. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

 

  • Hjelpestønad Ordinær hjelpestønad til barn er kompensasjon for særskilt pleie og tilsynsbehov på grunn av varig (mer enn 2 år) sykdom, skade eller medfødt nedsatt funksjonsevne. Barnet må ha et hjelpe- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som er vanlig for jevnaldrende. Det er ingen aldergrense for ordinær hjelpestønad. Flere barn i samme familie kan få stønaden. Barnets medisinske tilstand må dokumenteres med legeerklæring. Hjelpebehov som det offentlige dekker etter andre lover, kan ikke dekkes av hjelpestønad. Hjelpestønad går foran omsorgslønn (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6). I særlige tilfeller med omfattende pleiebehov kan begge deler ytes. Hjemmel: Folketrygdloven § 6-4. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Forhøyet hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad ytes til familier med barn under 18 år som på grunn av varig sykdom har vesentlig større behov for oppfølging, trening, tilsyn og pleie enn det som kreves for ordinær stønad. Barnets medisinske tilstand må dokumenteres med legeerklæring. Forhøyet hjelpestønad opphører ved fylte 18 år. Ved vurderingen av behov og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:
  • hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
  • hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
  • hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
  • hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

Hjemmel: Folketrygdloven § 6-5. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298.

 

  • Opplæringspenger Den som har omsorgen for et barn med nedsatt funksjonsevne eller som er langvarig sykt, kan ha rett til opplæringspenger. Det forutsetter at vedkommende er yrkesaktiv, og at inntekten faller bort på grunn av opplæringen. Opplæringen må være nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet. Opplæringspenger ytes så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet, også etter fylte 18 år. Behovet for opplæring vurderes av PP-tjenesten, skole, foreldre, kompetansesentre eller medisinsk institusjon. Hjemmel: Folketrygdloven § 9-13 og Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Omsorgslønn Omsorgslønn kan gis til foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn med nedsatt funksjonsevne. Ytelsen er ikke økonomisk behovsprøvd og er ikke en reell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Omsorgsarbeidet må foregå i eget hjem. Ordningen er ment for blant annet å styrke barnets muligheter for å bli boende hjemme. Foreldrene har ikke rett til omsorgslønn, og tildeles av kommunen ut fra en helhetsvurdering av tilbudet. Omsorgslønn utløser ikke rettigheter som arbeidstaker (ferie, sykelønn, pensjon) dersom foreldrene kun engasjeres som oppdragtaker for kommunen. Dette praktiseres ulikt. Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse skal gi praktisk hjelp til personer med omfattende og langvarige hjelpebehov. Det dreier seg om hjelp i dagliglivet, til praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell både i og utenfor hjemmet. Hensikten er at brukeren skal få et aktivt og mest mulig selvstendig liv. Små barn vil naturlig nok ikke kunne ta styringen selv og må representeres av foreldrene (eller verge). Ungdom som nærmer seg 18 år eller personer med lettere grad av kognitive funksjonsnedsettelse, vil hovedsakelig kunne ta den praktiske arbeidsledelsen selv og få noe bistand med vanskelige oppgaver. For å gjøre ungdommene uavhengige av foreldrene, bør de etter hvert som de får erfaring, ta større deler av brukerstyringen selv. Den vanlige organiseringen av BPA er at brukeren er arbeidsleder for sin egen assistent(er). Kommunen, eller private på vegne av kommunen, er oftest arbeidsgiver for assistenten med de rettigheter og plikter dette medfører. Av og til er brukeren selv både arbeidsleder og arbeidsgiver, men det forutsetter at brukeren er myndig og for øvrig i stand til å ivareta arbeidsgiveransvaret. BPA ble rettighetsfestet 1.1.2015. Hjemmel: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1d. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Avlastning Avlastning er et tilbud til den som gir omfattende omsorg til en person med stort omsorgsbehov. Formålet er å avlaste den som gir omsorg. Avlastning kan gis som noen timer enkelte dager eller som et lengre døgnbasert avlastningstiltak. Det skal i størst mulig grad organiseres etter familiens ønsker. Det betales ikke egenandel for avlastning, og utgifter til ledsager, transport, mat og liknende skal dekkes av kommunen. Familien søker kommunen om avlastning, som innvilges eller avslås gjennom et enkeltvedtak. Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Bolig med heldøgns omsorgstjeneste – barnebolig Når barn (under 18 år) har svært alvorlige funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker har et omfattende omsorgs- eller oppfølgingsbehov, kan det være behov for et bo- og omsorgstiltak. Dersom barnet må ha egen fast bolig, er det aktuelt med barnebolig. Gjelder det avlastningstiltak i en bolig som kommunen regelmessig benytter til slikt formål, kalles dette en avlastningsbolig. Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven, §§ 3-2 nr 6 bokstav c forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Familievernkontor Familievernet er et offentlig og gratis lavterskeltilbud. De gir tilbud om behandling og rådgivning når det er konflikter eller kriser i familien. Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg til familievernkontoret i sitt fylke. Det er ikke nødvendig med hen Kilde: Helsedirektoratets hefte «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?», bestillingsnummer IS-1298. 
  • Hva med oss Hva med oss? er et kursprogram om samliv i familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, og er ett av svært få tilbud rettet direkte mot foreldre. Kurset er et tilbud under familievernkontorene, og tar opp temaer som kommunikasjon, samarbeid, søskenforhold, de sammensatte følelsene og familielivet generelt. Hensikten er å styrke samliv og familieliv og gi rom for utveksling av erfaringer. Se informasjon på www.bufetat.no.