Urimelig særskatt

Barn med særskilte behov har gjerne behov for SFO gjennom hele skoletilbudet. Og på mange måter kan man si at SFO ikke er et frivillig tilbud, slik det er for familier med barn uten funksjonsnedsettelser som i større grad utvikler selvstendighet og kan gå hjem, låse seg inn og lage seg mat. 

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon gjennomførte en studie i 2006 som bekrefter at SFO tilbudet for barn med særskilte behov ikke er frivillig for foreldrene. Det er en nødvendighet for å kunne stå i jobb. I noen tilfeller også en forutsetning for å kunne få andre kommunale tjenester. 

Det er kommunene selv som setter egenandel på skolens SFO tilbud gjennom budsjettvedtaket i kommunestyret. Svært mange foreldre henvender seg til HBF fordi deres kommune fortsetter å kreve inn foreldrebetaling også for barn med særskilte behov. Denne egenbetalingen oppleves som en særskatt. En urimelig særskatt for å ha barn med særskilte behov. 

Høyere prisvekst for SFO
Statistisk Sentralbyrå publiserte høsten 2017 en artikkel om at prisveksten i SFO er vesentlig høyere enn prisutviklingen i samfunnet ellers. Over tid har prisen på SFO økt dobbelt så mye som konsumprisindeksen. Det betyr også at foreldre til barn med særskilte behov får en høyere kostnad enn folk flest all tid SFO tilbudet i realiteten ikke er frivillig, men nødvendig for å kunne stå i ordinær jobb. 

Utfordrende for yrkesdeltagelse
Den enkeltes familie kostnader knyttet til SFO tilbud og at det ligger en implisitt forventning i kommunalt byråkrati om redusert yrkesdeltagelse hos foreldrene gir en selvoppfyllende profeti. Det er ikke sikkert det lønner seg å stå i jobb, noe som gjør at familier med allerede betydelig meromsorgsarbeid i stedet velger å ha barna hjemme enn å betale særskatt. Konsekvensen gjør at foreldre til barn med særskilte behov risikerer et utenforskap og isolasjon.

Kommunene har selvstendig ansvar
Våren og forsommeren er tidspunktet kommunebyråkratene snekrer sammen rammen for neste års budsjett. Byråkratene har ansvar for å lytte på politikerene. Høsten 2017 var det flere kommuner, herunder Bergen og Stavanger som kuttet særskatten til denne foreldregruppen. Dette i tråd med hva andre storbyer som Trondheim og Oslo har hatt i en årrekke. Andelen barn det er snakk om er liten, nasjonalt er det 1.755 barn med særskilte behov i 5-7. trinn som har SFO tilbud. Det er forsvinnende lite med tanke på at det er 189.133 barn som er i skolen 5-7. trinn. 

Store kostnader å ha handikappede barn
Norges Handikapforbund viser i sin rapport fra 2017 at en familie med barn med nedsatt funksjonsevne har en årlig merkostnad på nær 100.000 grunnet barnets særskilte behov. Aktuell familie som er utgangspunkt for casen er betaler ikke egenandel for SFO. Om kommunen hadde valgt å kreve egenbetaling for SFO 11 måneder i tillegg, ville merkostnaden bli mellom 25-30.000 ekstra. 

Gjør en forskjell
– Det er viktig at kommunene legger til rette for familier med ekstra utfordringer. Vi forventer at kommuner som ennå krever egenbetaling for SFO 5-7. trinn skoleåret 2017/18 rydder opp og avskaffer dette ved budsjettbehandlingen for 2019. På den måten gjør en en vesentlig forskjell til en gruppe mennesker som har mer enn nok å stå i sier Elin Langdahl, leder i HBF.

Lenker / referanser