Grunnskole

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Grunnskolen er tiårig og er delt inn i barnetrinnet fra 1. til 7. trinn og ungdomstrinnet fra 8. til 10. trinn.  Grunnskolen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle.

 

Ansvarlig myndighet

”Grunnskolen” er en fellesbetegnelse for barneskolen og ungdomsskolen, som begge er et kommunalt ansvar. Opplæringsloven kapitel 2 pålegger kommunene plikt til grunnskoleopplæring for barn og unge, og gir alle rett til offentlig grunnskoleopplæring.

Opplæringen i grunnskolen skal normalt starte det kalenderåret barnet fyller seks år, og vare til eleven har fullført tiende skoleår. Er det, etter en sakkyndig vurdering, tvil om barnet har kommet tilstrekkelig langt i utviklingen til å starte på skolen, har barnet rett til å få utsatt skolestart ett år dersom foreldrene krever det, jf. Opplæringslovens § 2-1.

Nærskolen

Elevene i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet eller den skolen i nærmiljøet som de hører til. Elever med funksjonsnedsettelse har rett til tilpasset undervisning i sitt nærmiljø, jf. Opplæringslovens § 8-1.

 

Gratis offentlig grunnskoleopplæring

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, jf. Opplæringslovens § 2-1 og § 2-15.

Elever med funksjonsnedsettelser har rett til fullverdig deltakelse, og kommunen/skolen skal dekke eventuelle kostnader som er nødvendige for at eleven skal kunne delta, f. eks. kostnader til assistent (Rundskriv F1403 – rett til gratis grunnskoleopplæring).

Det kan ikke kreves at elever eller foreldre skal dekke utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, eksempelvis utgifter til undervisningsmateriell, ekskursjoner eller leirskoleopphold som er en del av undervisningen. Skolen har dermed plikt til å dekke utgifter til ledsager ved leirskoleopphold for elever som har behov for dette, jf. Opplæringsloven § 2-15.

Fysisk og psykososialt miljø

Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. Opplæringsloven § 9a-1. Skolen skal drive et kontinuerlig arbeid for å fremme dette, og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen, jf. Opplæringsloven § 9a-4.

Mange skoler har store mangler i forhold til tilgjengelighet. Foreldre bør melde behov om tilgjengelighet til skolen så tidlig som mulig. Kan ikke skolen vise til skriftlige og konkrete planer for dette, kan bekymringsmelding sendes til Fylkesmannen som har tilsynsansvar.

Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Avviker enkelte forhold fra normene må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende innvirkning på helse, trivsel og læring hos elevene, jf. Opplæringslovens § 9a-2.

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet, jf. Opplæringslovens § 9a-3.

Elevene og lærlingene skal møtes med tillit, respekt og krav, og gis utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides, jf. Opplæringslovens § 1-1.

Får ansatte ved skolen kunnskap eller mistanke om at en elev blir ertet, mobbet og/eller fysisk plaget, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Ber en elev eller forelder om tiltak som angår det psykososiale miljøet, skal skolen snarest mulig behandle saken, jf. Opplæringslovens. § 9a-3.

Generelle og individuelle tilretteleggingskrav

Alle elever har rett til en skole som er tilpasset deres behov, og skolen må innrettes slik at det blir tatt hensyn til elever ved skolen som har en funksjonsnedsettelse, jf. Opplæringslovens § 9a-2.

Det er mange skoler som har store mangler i forhold til tilgjengelighet. Foreldre bør melde behov om tilgjengelighet til skolen så tidlig som mulig. Kan ikke skolen vise til skriftlige og konkrete planer for dette, kan bekymringsmelding sendes til Fylkesmannen som har tilsynsansvar.

Skole- og utdanningsinstitusjoner er virksomheter som er rettet mot allmennheten, og faller innunder Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 som pålegger plikt til universell utforming. Se NHFs brosjyre om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sier i § 5: Hovedregel om forbud mot diskriminering: «Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne hos en person som den som diskrimineres har tilknytning til.

 

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 6 eller § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne.»

Det skal foretas en rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. Opplæringslovens § 1-3 § 9a-2 og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.§ 12 (2).

Overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn bør forberedes i god tid i samarbeid med skolene, PPT og ansvarsgruppen.