1,5 års venting på toalettet

I Drammen bor Sivert. Han er nå 17 år og har venta lenge på do. Bokstavlig talt. Det skyldes ventetid på kommunal ergoterapitjeneste. Svært mange kommuner er dårlig rigget til å gi innbyggerne gode tjenester. I disse tider presenteres lokale kommunebudsjetter og de må leses slik at en slipper å vente 1,5 år på toalettet. 

Ergoterapeut, sa du? Fra 1.  januar 2020 var det lovpålagt at alle norske kommuner skal kunne tilby ergoterapeuter i kommunen. Mange har det ikke og de som har, har ofte lange ventelister. Ventelister som bekymrer og som har store konskevenser for de det gjelder. For Sivert var det lenge å vente, for kommunen og NAV kun et skjema. 

Handikappede barns foreldreforening roper et varsku for mangelen av flinke folk til å sikre at kommunene gir gode nok tjenester. Ergoterapeuter er viktige fordi de bistår familier med funksjonshemming i å mestre hverdagen og tilrettelegge. 

Det kan være hjelpemidler som trengs begrunning, det kan være råd og tilrettelegging knyttet til barnets bolig, barnehage, skole og omgivelser. En så enkel ting som Siverts spyletoalett blir fort en komplisert sak når det skal gjennom byråkratiet. Små detaljer gjør at barn og unge må vente lenge. Unødig lenge i stedet for å trene.  

Konsekvenser av lange ventelister 
Kognisjon/ adferd: Disse barna strever blant annet med struktur, oversikt, forutsigbarhet, overgangssituasjoner, tidsforståelse. Mangel på tilrettelegging fører ofte til frustrasjon, sinne, unødvendig angst, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og utfordringer med adferd. Dette går ut over barnets fungering hjemme, på skole/barnehage og fritid. Det påvirker også hele familien, mange familier opplever at det er mange «kamper» hjemme. Vanskelig start på dagen og mye mas fordi barnet mangler oversikt og struktur.

Alternativ Supplerende Kommunikasjon (ASK): Barn som ikke har mulighet til å uttrykke seg godt enten med talespråk eller på annen måte. Det fører ofte til frustrasjon, sinne, aggresjon, adferdsvansker, usikkerhet, og det kan føre til opplevelse av å være ekskludert. Det er et grunnleggende behov å kunne uttrykke sine tanker, behov og følelser.

Finmotorikk/ ADL: Viktig for barns aktivitet og deltakelse. Lek og læring. Tidlig innsats for å øke selvstendighet og deltakelse i hverdagen. Et eks.: barn som får botox i hånd må vente 6 mnd. på finmotorisk oppfølging. Det er dokumentert at tidlig innsats med finmotorisk oppfølging fremmer funksjon på kort og lang sikt. Skole og barnehagen uttrykker stort behov for veiledning innenfor dette området.

Hygiene: Selvstendighet i personlig hygiene. Eks. Tenåringer venter på toalett med spyl/tørk for å bli selvstendig i P-ADL, dette går ut over selvfølelse og verdighet. Fysiske omgivelser på bad hindrer ivaretakelse av personlig hygiene. Tilrettelegging av omgivelser: Viktig for selvstendighet i hverdagen. Eks. tilrettelegging av bad, rampe i barnehagen, ombygging bolig.

Energiøkonomisering: Bruk av energi gjennom hele døgnet. Eks. barn som kun klarer å være halv dag på skolen, ønske om å øke til full dag. Veiledning i energiøkonomisering gjelder for veldig mange av barna vi følger opp.

Bil: Behov for å søke bil. Lang ventetid kan føre til at man ikke får med nødvendige hjelpemidler og dermed må begrense barnets aktiviteter i dagliglivet. Ved behov for bytte av bil kan det føre til økte utgifter for familien (vedlikehold).

Norge har kanskje verdens beste hjelpemiddelordning gjennom NAV Hjelpemiddelsentralene og folketrygden. Vi erfarer likevel at det skorter mye når en ikke  har nok  ressurser i kommuene til å sikre behovene til barn og unge. 

Enlarge

forside
Første side av Drammens Tidene

Drammens Tidene 14.10.2021

Mammaen til Sivert, Lillian Nagel er mangeårig tillitsvalgt i HBF og hun forteller at for dem har ikke situasjonen bare vært krevende for Sivert, men for hele familien, forteller Lillian, og mange familier opplever det samme. En rapport fra Riksrevisjonen som kom ut i slutten av september, viser at familier med stort behov for hjelp, må bruke mye krefter på å skaffe den.

– For oss som foreldre, det er ikke barnet eller ungdommen som sliter oss ut, men kampen mot systemet.  Det oppleves som uverdig at en ungdom som skal trene på selvstendighet blir satt til å bli tørket bak av sine foreldre, om han kunne fått løsninger som funket raskere. 

Det er nå i høst kommunens økonomi skal besluttes for neste år. Det er derfor lurt å ta en prat med lokale folkevalgte og kan hende også kontakte en tillitsvalgt i HBF om du lurer på noe.