Åpen skole?

Regjeringen ønsker å skjerme barn med særskilte behov. Det blir utfordrende når kommunene velger egne løsninger. 

Utdanningsdirektoratet er tydelige i sine føringer (vår uthevning): 

Elever som har enkeltvedtak om for eksempel spesialundervisning eller særskilt språkopplæring skal som hovedregel få det tilbudet som følger av vedtaket. Dette gjelder også elever som gjør skolearbeidet sitt hjemme.

Skoleeier kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Det skal være en høy terskel for å gjøre tilpasninger. I vurderingen skal det legges stor vekt på elevens beste. Det kan også tas hensyn til tilgangen på lærere og nødvendig utstyr. Eksempler på tilpasninger kan være hvordan tilretteleggingen organiseres og antallet timer per uke (…)

Likevel får vi melding fra flere skoler og foreldre om at situasjonen ute i kommunene er helt annerledes. Barna med rett på spesialpedagogisk tilrettelegging får ikke tilbudet. Vi har gjennomført en kartlegging som sier at 85 % ikke får det tilbudet de har krav på. Å følge enkeltvedtaket er umulig når kommune og skole ikke finner løsninger, fordi det er for få folk på jobb, fordi det er kapasitetsmangel. 

Follo barne- og ungdomsskole
I Indre Follo, tidligere Ås kommune, ligger Follo barne- og ungdomsskole. Denne skolen er en interkommunal skole for barn med særskilte behov. Gjennom koronatiden har de hatt et begrenset tilbud i lokalene til elever som går på skolen. Skolen er for elever med store, sammensatte lærevansker og behov for tilrettelagt undervisning. Skoleåret 2019/2020 har skolen 59 elever fordelt på 9 klasser på 1.-10. trinn i følge skolens egne nettsider. 

I og med at alle elevene er elever som har fått et tilbud utover nærskolen, skulle alle elevene i utgangspunktet vært omfattet av regjeringens beslutning om at barna med særskilte behov skal ivaretas og skolen være åpen. Men nei, av smittevernshensyn har skolen som mange andre, vært stengt. Det har i liten grad vært mulig å få til et tilbud som inkluderer alle elevene, da det er så mange barn med store behov på et sted. 

Det som skiller seg spesielt ut, er at skolen ved gjenåpning har et mindre tilbud enn hva nærskoler vanligvis har. Elever 1.-4. trinn får et dagtilbud, mens elever på mellomtrinn og ungdomsskole får et tilbud slik 

  • Uke 20: 5. – 7. torsdag og fredag. 8. – 10. mandag og tirsdag.
  • Uke 21:  5. – 7. onsdag / SFO fredag. 8. – 10. mandag og tirsdag.

I klartekst, barna får et tilbud som kvalitativ dårligere enn Follo kommunes ordinære tilbud: 

I Nordre Follo kommune åpner skolen for 5.-10 trinn igjen fra mandag 11. mai. Alle elever vi være tilbake på skolen i løpet av uken. For å ivareta smittvernreglene må vi tilpasse opplegget til den enkelte skole. Skoledagen vil bestå av undervisning innen- og utendørs samt noe hjemmeundervisning. Alle elever/foresatte får informasjon direkte fra skolen.

Hovedregelen for barn flest er at de får skole med undervisning med en miks av inne- og utendørs og noe hjemmeundervisning. For elevene ved Follo barne- og ungdomsskole derimot, er hovedregelen hjemmeundervisning. Med tanke på HBFs kartlegging av hvor enkelt, eller vanskelig, det er å gjennomføre spesialpedagogiske opplegg hjemme, er konklusjonen at elevene ved denne skolen får et kvalitativt dårligere tilbud enn øvrige elever. Det er urovekkende og diskriminerende. 

Rommene som forsvant
Plass er alltid en utfordring. Smittevernstiltakene er plasskrevende. Mens en før kunne få inn mange elever inn i et klasserom, er det nå avstandskrav. Kjente aktiviteter som gruppearbeid, arbeidsstasjoner mv blir derfor utfordrende i tradisjonell organisering. Da trengs alle skolens rom. Rom som tidligere har vært til bruk for tilrettelagt undervisning. 

HBF har lenge kjempet for å få undervisningen ut at lukkede små rom, at barn ikke tas unødig ut av klasserommet for spesialundervisningen. Vi vet likevel at mye av den tilrettelagte undervisningen foregår utenfor, i ande rom enn klasserommet. Når alle elevene nå vender tilbake, vil disse rommene fort bli omdisponert, for å få til ordinær undervisning. Spørsmålet da, som en må stille, hvor blir da den spesialrettede undervisningen som tradisjonelt foregikk på disse arealene av?

Vi tør påstå at mange barn med særskilte behov, som en konsekvens av gjenåpningen, mister enda mer av verdifull undervisning. Fordi arealene, eller rommene de skulle brukt blir benyttet til annet formål. Arealene finnes ikke lengre og fort forsvinner også undervisningen som skulle vært der. 

De sårbare barna?
Vi i HBF er tydelig på at alle barn har iboende ressurser. Våre barn er ikke de svake eller sårbare barna, de er de barna som trenger ekstra tilrettelegging. Med en gang barnet får merkelappen «det svake» ligger det underforstått at dette barnet er det ikke så nøye med. Våre barn har lik verdi som alle andre barn. #allebarnerbarn. Det er derfor viktig at kommunene velger å sette fokus på at barn med nedsatt funksjonsevne har lik rett til oppstart og et fullverdig tilbud nå. De trenger det kanskje enda mer enn andre, dels fordi de selv trenger normaliteten og dels fordi foreldre nå har gjort langt med enn en «dugnad». 

Handikappede barns foreldreforening representerer alle, og vet våre medlemmer ikke er de sårbare, de svake, men de er de sterke, tøffe og de som ikke gir seg. Nå må kommunene ta oss på alvor. 

Stor vekt på elevens beste
Utdanningsdirektoratet er tydelige i sin kommunikasjon. Det skal være en høy terskel for å gjøre tilpasninger. I vurderingen skal det legges stor vekt på elevens beste. Disse ordene er viktige. For det første skal det mye til for å gjøre endringer på det rettmessige vedtaket barnet har, og i tillegg det skal foretas en individuell vurdering på elevens beste. Ikke de øvrige barnas beste, men det ene barnet med særskilte behov. 

En hver fortolkning foretatt på annet grunnlag er og vil være diskriminerende for det ene barnet, ikke det sårbare – men det sterke med en særskilt rett til et tilrettelagt tilbud.