Barnebriller

Alle barn er barn. Og ikke alle funksjonshemminger er like uttalte. Behovet for synskorreksjon er en av de. Blant våre medlemmer er det overrepresentasjon av barn med briller. For disse, og alle andre barn med behov for briller blir det nå en ekstra kostnad.

Foreldreopprør
Foreldre til barn med briller reagerer sterkt på forslaget. Dette rammer de hardt og brutalt. Sammen med HBF og Blindeforbundet, har foreldrene samlet sammen over 15.000 underskrifter mot kuttet.  Disse overleveres arbeids- og sosialkomiteen ved leder sammen med infografikken under. 

Hva gjør HBF
Vi arbeider politisk, både formelt gjennom deltagelse i ulike arenaer og ikke minst gjennom uformelle kanaler. Våre tillitsvalgte har utstrakt kontakt med folkevalgte og historiene våre medlemmer har kommet med gjør inntrykk. I anledning høringsrunden, har vi levert vårt skriftlige innspill: 

Høringsnotat, Prop. 1 S (2019-2020) Statsbudsjettet 2020
I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt inn et kutt i støtte til briller til barn, med en makspris på kroner 2.400 for spesialbriller. Dagens ordning gir et ubegrenset tilskudd til brilleglass, og har en maksrefusjon på kroner 475 på innfatning. Grunnlaget for å foreslå endring av støtte til barnebrille er ifølge regjeringen at barna får svært påkostede briller, og når statsråden debatterer dette, og bruker uttrykket «urimelig dyre briller», er det altså glassene hun mener er urimelig dyre.

Regjeringen ønsker ikke lenger å dekke de faktiske kostnadene, men legger nå disse over på familiene. Det til tross for at barnas øyehelseutfordringer er uforskyldt, og relativt enkelt kan fikses på.

Norge har faktisk ratifisert og gitt Barnekonvensjonen forrang i norsk lov. Dette forplikter oss som nasjon å sikre barna. To artikler er spesielt viktige, artikkel 23 og 24: Første omhandler funksjonshemmede barns rett til god omsorg, hvor barn med synsfeil, til tross for lett funksjonshemming, har samme rettigheter som alle andre til å få god helsehjelp og bli best mulig rustet til morgendagens arbeidsliv. Den andre forplikter barn til å få helsehjelp og bistand etter høyest mulig standard. Barns briller er nødvendige hjelpemidler for å bedre en helsetilstand mens barnet er under utvikling. Høyest mulig standard handler ikke om påkostede briller, eller mote, men å sikre glass som er best mulig for barnet.

Norge har også gitt sin tilslutning til FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne. I denne heter det i artikkel 4 at myndighetene aktivt skal trekke inn og rådføre seg inngående med det det gjelder i all politikk som omhandler disse. Dette gjelder også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom organisasjonene som representerer dem. Handikappede barns foreldreforening er en slik organisasjon, og kan ikke se å ha vært involvert i prosessen. Ifølge departementet er forslaget et produkt etter rådføring med bransjen. Vi mener at departementet ikke har fulgt utredningsplikten sin.

Foreldre har et omfattende omsorgsansvar for barna sine, og strekker seg langt for å finne de best egnede brillene til barna sine. I dagens regelverk er det som sagt en grense på kroner 475 på hva en barnebrilleinnfatning skal kunne koste, og foreldre må derfor som oftest velge langt dyrere innfatninger som er hensiktsmessige med tanke på barnas aktivitetsnivå og behov for solide og fleksible løsninger. Det er altså ikke pris på dyre innfatninger vi diskuterer her.

Aktive barn med spesialbriller skal også sitte i sandkassa, de skal leke i søla, og noen ganger går briller vegg imellom. Slik er det, og slik skal det være. Vi kan ikke ende opp med at barn blir forhindret i å delta i lek og aktivitet fordi foreldre ikke kan ta merkostnadene når brillene går i stykker.

Barn med synsutfordringer kan av og til være et enkeltstående barn i en familie, men det er heller ikke uvanlig at flere medlemmer i samme familie har den samme synsutfordringen. For disse familiene vil det bli en høy kostnad å måtte betale restbeløpet på gode briller som egenandel.

Normalt gode briller for et barn har fort spesialglass som koster 5.000,- per par. Er det stor synskorreksjon blir glassene dyrere, og noen barn har behov for både progressive glass og spesialslipt optikk. Prismessig kan glassene ende opp i 10-15.000 per par. Da er en offentlig støtte på 2400 kun en symbolsk støtte.

Barn vokser, og synet endres fort under oppvekst. For noen barn er det behov for bytte av briller ofte – især i starten av brillebruken. De første brillene får barna som oftest i barnehagealder, hvor familien er nyetablert, og har høy gjeldsgrad. Da passer det dårlig med en ekstraregning på flere tusen kroner.

I dagens ordning er glassene dekket fullt ut av NAV. I morgendagens foreslås det at en kun får delvis dekning. Skades brillen grunnet barnets aktivitet, vil det nå utløse en ny utgift for familien. Den direkte konsekvens vil være at noen barn ikke får lov å bruke briller når de trenger det mest, på grunn av familiens økonomi.

Regjeringens forslag om endring er i praksis å undergrave det velferdssamfunnet vi er stolte av. Noen har argumentert for at det vil være mulig å kunne tegne private forsikringer for å dekke eventuelle merutgifter knyttet til barnet. Barneforsikring er blitt mer og mer vanlig, men ingen forsikringsselskap er villig til å forsikre en allerede kjent tilstand. Familiene det gjelder vil derfor ikke ha mulighet til å gå i et privat forsikringsmarked.

I HBF har vi medlemmer hvor barna er ungdom i kropp og alder, men ikke mentalt, og med et adferdsmønster hvor brillene flyr veggimellom. Mange av våre medlemmer har en utviklingshemming hvor den unge er i den orale fase livet ut, og hvor briller bokstavelig talt blir tygget i stykker.

Dersom kostnadene på brilleglass nå veltes over på familiene, vil en direkte konsekvens være at vi får flere og flere innsamlingsaksjoner, såkalte crowd founding tiltak, for å dekke de oppgavene velferdsstaten burde ta. I praksis betyr det at velferdsstaten, slik vi kjenner den forvitrer.

HBF mener at regjeringens forslag om endring av brillestøtte er ikke tilstrekkelig utredet, og at forslaget bør og må reverseres.

Oslo 12.10.19
Elin J Langdahl
Leder