Boligpenger som forsvinner

Ved nyttår 2020 fikk kommunene ansvar for midler Husbanken tidligere hadde ansvar for. Herunder penger knyttet til ombygging og tilpasning av bolig. Blant medlemmer i HBF er det ikke uvanlig at en må ha tildels stor ombygging av bolig for at barnet skal kunne bo hjemme. Men nå er det usikkert om familiene får den hjelpen de trenger. 

Mangler regelverk
I en kommune, Harstad, er tildeling av midlene satt i bero inntil kommunestyret har fastsatt nytt regelverk. Det betyr at fra og med januar 2020 til oktober 2020, vil administrasjonen ha vansker med å fordele sårt tiltrengte midler til innbyggere med behov. Det er grunn til å tro at Harstad kommune ikke er alene, da mange kommuner har fått ny organisering i januar og etablering av nytt regelverk har ikke vært lengst fremme i pannen på byråkratiet og pandemi har heller ikke gjort det enklere. 

Ikke intensjonen
– Det kan på ingen måte være intensjonen at innbyggere ikke skal ha tilgang til viktige ordninger for å få en tilpasset bolig, sier Håvard Ravn Ottesen, som selv har bygget om eget hus vesentlig. Han presiserer: – I det kommunene fikk midlene overført som rammetilskudd må man også forvente at kommunene legger til rette for bruk av midler til målgruppen.

Husbanken har tidligere pekt spesielt på barnefamilier med handikappede barn som viktig målgruppe. Kommunene har stor selvråderett, men dessverre ser en at mange folkevalgte i kommunene har liten kunnskap om viktigheten av god tilrettelegging for barnefamilier – for å støtte opp under FNs Barnekonvensjon om at barn skal kunne bo sammen med sine foreldre, så fremt det ikke er til fare for de. 

Svært mange norske hjem er lite tilrettelagt for tunge meromsorgsoppgaver, mange er over flere plan og med trappeløsninger, små bad og behov for betydelig ombygging for å kunne sikre en god bolig for barnet. Enkelte familier bor også såpass trangt at de er nødt til å kjøpe større plass, plass de ved normalomsorg ikke har behov for.  Disse familiene opplever nå ofte avslag på anskaffelse av større bolig eller utbygging av eksisterende, fordi kommunen ser på det som standardhevning eller luksus med ekstra kvadratmeter. 

Unaturlig merkostnad
Selv om renten er lav, er det krevende for mange familier å påta seg store økonomiske løft for å bygge om eller kjøpe ny bolig på grunn av meromsorgsoppgavene. For mange er også morgendagen usikker, da barnets bistandsbehov kan være uforutsigbart i fremtiden. Familiens økonomiske evne blir tilsvarende mindre om, eller når, en eller begge av foreldrene trer ut av arbeidslivet på grunn av hjemmesituasjonen. 

HBF er kjent med flere familier som står i vanskelige situasjoner med kommunen grunnet dette – og det bør være en praksis hvor kommunene ikke påfører familiene mer belastning enn den de allerede står i. Det er ikke luksus å kjøpe seg opp i boligstørrelse, eller bygge på – det er derimot oftest svært nødvendig. Barn med store behov har ofte mange hjelpemidler man ikke kan forvente å ha plass til i en ordinær norsk bolig. 

Referanseleiligheten som ofte brukes for familier er en husstand på 70 kvm, og en familie med barn med store behov vil fort ha behov for mye større arealer. Dels på grunn av hjelpemiddelbehovet, dels på grunn av at familiene og barnet ofte har skjermingsbehov og noen ganger er det også behov for å tilrettelegge bolig for offentlig tjenesteytelse i hjemmet. Da er det på ingen måte luksus eller standardheving å øke til 100 kvadratmeter. 

Ikke bare startlån
Harstad kommune har til politisk behandling nye regler. Disse nye reglene skal omdefinere tidligere praksis med prosjekteringstilskudd, tilskudd til tegning, tilrettelegging og ombygging mm til nå å kun være å støtte opp startlån for vanskeligstilte. 

En barnefamilie med mersomsorgsbarn er i seg selv ikke vanskeligstilt økonomisk, men den blir det fort om det offentlige ikke ser seg råd til å være med på å bygge om og tilpasse boligen. Barnets beste er ikke bare å gi midler til startlån, men også å sikre at familier med behov faktisk får tilstrekkelig støtte og kan sikre at barna kan bo hjemme  uten at mor eller far går på veggen. 

Vi mener derfor at det er avgjørende at kommunene over hele landet tar inn over seg at barnefamilier med nedsatt funksjonsevne må prioriteres .