Den første kontakten med hjelpeapparatet

Den første kontakten med hjelpeapparatet skjer ofte via helsestasjonen, enheten for barnehabilitering ved sykehuset eller kommunens koordinerende enhet.

Alle kommuner er pålagt å ha en koordinerende funksjon for habilitering / rehabilitering som er lett tilgjengelig for sine brukere.

Ansvarsgruppe / koordinerende enhet

Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Kravet er lovfestet. Koordinerende enhet skal være et kontaktpunkt for samarbeid blant annet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Den koordinerende enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og i helseregionen. Den koordinerende enheten skal sørge for at tjenester til brukeren ses i sammenheng, og at det er kontinuitet i tiltakene over tid, uavhengig av hvem som har ansvaret. Enheten skal bidra til at de forskjellige tjenesteyterne samarbeider ved planlegging og organisering av habiliterings- og rehabiliteringstilbudene, og tilrettelegge for brukermedvirkning på individ og systemnivå. Enheten kan også ha et systemansvar for Individuell plan, den kan være pådriver for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, den kan initiere og følge opp kompetanseutvikling tverrfaglig og tverretatlig.

Tjenestene som tilbys skal være lett synlige og tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere

Les mer om barnehabilitering på lovdata.no og helsedirektoratet.no

Individuell plan

Personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Formålet med den individuelle planen er å gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og sikre at det til enhver tid er én ansvarsperson som har hovedansvaret for oppfølgingen og koordineringen. Uten koordinator har planen svært begrenset verdi. Den individuelle planen er altså et virkemiddel for å sikre at tjenestene fra forskjellige instanser, samordnes. Planen skal sikre at tjenestene blir vurdert i sammenheng og at det er barnet og familiens behov som er utgangspunktet. En individuell plan griper over mange tjenesteområder og forvaltningsnivåer.

Den er et overordnet plandokument som kan være sammensatt av flere delplaner. Planen må evalueres etter en tidsperiode som er angitt i planen og utvikles videre. Andre planer som er utarbeidet, for eksempel individuelle opplæringsplaner, habiliteringsplaner, omsorgsplaner osv., må samordnes og tilpasses den overordnede individuelle planen.

Les mer om individuell plan på sidene til helsedirektoratet.

Helsestasjon

Mange foreldre mister kontakten med helsestasjonen fordi man har oppfølging fra sykehus eller andre instanser. Noen føler seg ikke hjemme på en helsestasjon omgitt av friske barn, mens for andre kan helsestasjonen og helsesøster / helsestasjonslege være en nytt støttespiller i småbarnstiden.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lovpålagt, les mer på sidene til helsedirektoratet.

Barnehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Mange av landets sentralsykehus har egne habiliteringsenheter for barn og unge.

Som regel trenger man henvisning fra fastlege eller barnelege for å komme i kontakt med habiliteringsavdelingene. Habiliteringsavdelingen kan i de fleste tilfeller tilby utredning og oppføling av ulike typer utviklingshemninger og fysiske funksjonshemninger, både individuelt og i grupper. De kan ofte bidra i forhold til lokale hjelpeapparat, skoler og arbeidsplasser. Mange steder arrangeres kurs og temakvelder i regi av avdelingen, ofte i samarbeid med lokale foreninger.

Snakk med ditt barns behandlende lege for å få en oversikt over tilbud og muligheter ved din lokale Barnehabiliteringsavdelingen.

Omsorgspenger (sykt barn dager)

Formålet med omsorgspenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for arbeidstakere i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom.

Hvem kan få omsorgspenger?

Dersom du er arbeidstaker og har omsorg for barn under 12 år, har du rett til omsorgspenger. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet er 18 år. Retten til utvidet antall dager ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn må forhåndsgodkjennes av NAV.

Når kan du få omsorgspenger?

For å få rett til omsorgspenger må de generelle vilkårene om opptjentingstid og tap av arbeidsinntekt være oppfylt(folketrygdlovens § 9-2 og § 9-3).

Dersom du må være borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn og pleie når barnet er sykt, har du rett til omsorgspenger.

Det samme gjelder dersom du må være borte fra arbeidet fordi:

  • den som har det daglige barnetilsynet enten er syk eller er forhindret fra å ha tilsyn med barnet.
  • den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.
  • barnet trenger oppfølging i form av legebesøk mv selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Hva kan du få?

Omsorgspenger gis i:

  • 10 dager pr. kalenderår
  • 15 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn
  • 20 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen
  • 30 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for mer enn to barn
  • Dersom du har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, ytes det i tillegg 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

Les mer på om omsorgslønn på Nav.no

Hjelpemidler

Mange barn og unge vil ha kunne ha behov for hjelpemidler på ulike arenaer. Det kan være hjemme, på skolen, i barnehagen eller i lek og fritid. Barnas behov endres raskt og riktige hjelpemidler kan bidra til inkludering, sosialisering samt stimulering og utvikling. Det er viktig å tenke langsiktig ved valg av hjelpemidler, samt ta hensyn til både barnets og de pårørende / hjelperes behov.

Vi anbefaler å lese hjemmesiden til NAV for å få en god oversikt over aktuelle hjelpemidler som distribueres via NAV.

Ofte vil kommunenes ansvarsgruppe med fysioterapeut / ergoteraput være til god hjelp ved valg av hjelpemidler. I tillegg vil man ofte få hjelp av barnets lege og Habiliteringavdelingen på sykehuset. I tillegg finnes mange nasjonale kompetansesentra som har bred kompetanse innenfor sitt spesialområde.

Hvordan søker du om hjelpemidler?

Når du eller noen av dine nærmeste får behov for et hjelpemiddel, tar dere kontakt med kommunehelsetjenesten der dere bor.

Vanligvis er det en ergoterapeut, fysioterapeut, PP-tjenesten eller legen din som hjelper deg med å sette fram søknaden.

NAV Hjelpemiddelsentral

Det er en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. De er ressurs- og kompetansesenter innen hjelpemiddelformidling og tilrettelegging, samt tolketjeneste for døve og døvblinde. Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler og tilrettelegging for funksjonshemmede innen eget fylke.

Hjelpemiddelsentralene har kompetanse om

  • Funksjonshemninger og konsekvensen av dem
  • Mulige løsninger
  • Produkter som finnes på markedet
  • Tilpasningsmuligheter
  • Muligheter for reparasjon, vedlikehold og gjenbruk
  • Tilrettelegging av det miljøet som hjelpemiddelet skal brukes i, både i hjemmet, på skolen, i arbeid og fritid

Hjelpemidler i grunnskole, videregående skole og som lærling/lærekandidat

Skolen dekker i hovedsak hjelpemidler som på grunn av funksjonsnedsettelsen er nødvendig for undervisning og skolearbeid.

Skolen dekker utgifter til:

  • læremidler som brukes i undervisningen og som ikke er knyttet til eleven personlig
  • pedagogiske hjelpemidler og programvare som brukes i et tilrettelagt pedagogisk opplegg
  • bygningsmessige endringer på skolen, som for eksempel fastmontert teleslynge, rampe, heis, vaskeservant som kan heves og senkes osv.

Fysioterapeut

Stimulering og aktivitet er spesielt viktig for de fleste barn med nedsatt funksjonsevne. Derfor spiller fysioterapi ofte en sentral rolle tidlig i livet. Mange kommuner har en fysioterapitjeneste for barn fra null til syv år. Foreldre kan ta direkte kontakt med denne tjenesten.

Både helsestasjonslege og fastlege kan henvise til privatpraktiserende fysioterapeut. For å få stønad til undersøkelse og behandling må den privatpraktiserende fysioterapeuten ha drifts-avtale med kommunen. Barn under tolv år og pasienter med visse diagnoser er fritatt for egenandel ved behandling hos fysioterapeut.

Tannlege

Den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunens ansvar. Den skal sørge for forebygging og behandling. Det skal gis regelmessig og oppsøkende tilbud til blant annet barn og ungdom opp til 18 år og til personer som har utviklingshemning hele livet. Tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten er gratis fram til 18 år. Fra 19 til 20 år betales det 25 prosent. Noen diagnoser gir rett til gratis tannlegebehandling hele livet.

Tannhelsekompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander

Tannhelsekompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander (TAKO) tar imot personer som har oralmedisinske problemer. Det har en munnmotorisk gruppe (logoped, fysioterapeut, tannlege og tannpleier) som bidrar til opptrening av barn med spise- og talevansker som skyldes dårlig kontroll og/eller bevegelseshemning

av tunge, svelg og kjeve. De gir også hjelp til personer med store utviklingsavvik i tenner og kjeve og gir korrigerende behandling. Brukere kan ta direkte kontakt for informasjon, men må ha henvisning for å få behandling.

Les mer om tannhelse på sidene til TAKO.

Barne og ungdomspsykiatri

Barne-og ungdomspsykiatren (BUP) har tilbud til barn og foreldre, både i forhold til kartlegging, utredning og ulike typer oppfølging. BUP gir tilbud til barn med psykiske vansker, samspillsproblematikk, atferdsvansker og ulike emosjonelle vansker. I tillegg kan BUP bistå med oppfølging av barn med ulike diagnoser, funksjonsvansker eller sykdom. BUP er en av spesialisthelsetjenestene innenfor sykehusene (helseforetakene).

Utredning og behandling i BUP

De fleste som henvises til BUP får poliklinisk hjelp. Dette kan inkludere både barnet/ungdommen, foreldrene og skolen i hjelpearbeidet. Ofte er også flere hjelpeinstanser med på å utgjøre deler av det behov barnet og familien har. Noen barn og ungdom (som oftest over 12 år) får tilbud om å legges inn ved en BUP-enhet. Når det er nødvendig kan foreldre være med de første dagene. Noen ganger får hele familien tilbud om å legges inn i noen dager eller uker.

Kontakt med din lokale BUP er i hovedsak basert på en henvisning undertegnet av lege, og det er noe ventetid for de fleste. Hvis en mener ventetiden blir urimelig lang eller tilstanden forandrer seg kan en ta kontakt direkte med BUP, via den som har henvist eller via fastlege for å få prioriteringen vurdert på nytt.

Les mer om barne- og ungdomspykiatri på Familienettet eller hjemmesidene til de enkelte regionale helseforetakene og ditt lokale sykehus.