Den j*vla drittungen

Bleieunge. Småbarnslivet. Engangsbleier. “Toxic waste” hoper seg opp i restavfallet. De fleste småbarnsforeldre klør seg i hodet over hvor fort dunken med bleier fylles opp. Flere renovasjonsselskaper gir småbarnsfamilier større restavfallsbeholder gratis. Dette for å unngå unødig ekstrautgifter for “drittungen”. For mange familier med handikappede barn derimot, er “drittutgiften” permanent. 

Barn med ulike handikap er storforbrukere av ulikt, noen har høyt forbruk av medisinsk forbruksmateriell, fullernært på sonde, bleier og diverse hygiene materiell. De er på ingen måte «drittunger», men mange bruker bleier lengre enn barn flest. Omfanget gjør at avfallsmengden blir større, langt større enn hva en normal husholdning har. I motsetning til småbarnsfamilier med bleieunger flest, er avfallsmengden den samme gjennom hele oppveksten.

Barnefamilier er miljøbevisste som alle andre. De kildesorterer, og pakker sammen og ville gjerne sett til at restavfallet blir minst mulig. Både fordi det er miljøvennlig og ikke minst fordi det er dyrt å levere unødig restavfall. Men altså engangsbleier. Ifølge tall fra HELFO, får barn mellom 3-18 år i overkant av 5,5 millioner engangsbleier utlevert per år.

Alle småbarnsforeldre vet det, dess eldre barna blir, dess større blir både bleier og volum de må fange opp. Å vokse opp med et livslangt bleie- og pleiebehov medfører fort et store mengder avfall som må håndteres. Fra tenårene og oppover gjelder dette ca 200 ungdommer i hvert årskull, og de bruker i snitt tre engangsbleier per dag. Det som vanligvis går i do for folk flest, er restavfall. og merutgift for meromsorgsfamilier.

Store merutgifter for familiene
Det er kommunene selv som setter sine renovasjonsgebyr og normalen er at det er rimelig å levere sortert avfall og dyrere å levere restavfall. På grunn av at det ofte er slik at familiene må gå opp både en og to størrelser i restavfallet, blir det dyrt å ha “drittunger” i hus. For eksempel vil det for en barnefamilie i Oslo kommune være ca 40 prosent dyrere renovasjonsavgift om en må øke fra standard til 240 liters dunk og 70 prosent om en må opp til 340 liter for å håndtere “dritten”.

En familie som må velge en 340 liters dunk på grunn av barnets funksjonsnedsettelse fra 0-18 år, utgjør dette fort en merutgift på 60-70 tusen andre familier ikke har.

Kommunene avgjør
Det er hver enkelt kommune som avgjør sin lokale praksis. Flere kommuner har organisert sine renovasjonsselskaper som såkalte IKS, interkommunale selskaper og HBF erfarer at flere har valgt en praksis hvor de gir rimeligere avfallshåndtering til småbarnsforeldre. Dette innebærer mellom annet: 

  • RFL (Renovasjonselskapet Farsund og Lyngdal)
  • Sirkula IKS (Ringsaker, Hamar, Stange, Løten)
  • SØIR IKS (Elverum, Trysil, Åmot)
  • IRS IKS (Flekkefjord, Kvinesdal, Lund, Sirdal)
  • RTA (Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap)

Andre kommunale renovasjonsselskaper åpner for egen bleiebeholder til rimelig penge

  • Valdres Kommunale Renovasjon IKS – VKR (Etnedal Nord og Sør-Aurdal, Vang og Vestre og Øystre Slidre) – 250 kr per år

Tøybleier er ikke aktuelt
Handikappede barns foreldreforening har gjort en enkel kartlegging i de største byene i landet. Disse har lagt seg på en praksis hvor det er dyrere å levere restavfall enn i andre kommuner. Det for å redusere omfanget av restavfall og å øke kildesortering.

De fleste større kommuner har valgt å gi tøybleietilskudd. Innføring av slike tøybleietilskudd har til en viss grad gått utover tidligere kommunal praksis om ekstra bleieavfall og i følge Tøybleieforeniningen heter det at:

Tilskudd til tøybleier varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner så kan innbyggerne få en startpakke med tøybleier, mens andre kommuner gir alt fra 500-2500 kr som tilskudd.  29.5 prosent av landets kommuner gir tilskudd til tøybleier. 

Med andre ord; miljøvennlige alternativer har til en viss grad overtatt  kommunal «subsidiering» av småbarnsfamilier. Tøybleier er i liten grad er gjeldene for barn med bleievedtak via HELFO. Dette skyldes både det faktum at det ikke finnes bleier på markedet og at aktuelle familier er nødt å finne løsninger som fungerer i det daglige. 

Gjelder svært få familier
I aldersgruppen 3-18 år som får HELFO dekket bleie, utgjør det en forsvinnende liten del av barna. Det er mellom 8-9 promille av barnekullene som har slikt vedtak. Men for familiene det gjelder, er det ekstrautgifter de gjerne skulle vært foruten. 

Handikappede barns foreldreforening mener det er selvsagt at meromsorgsfamilier ikke skal sitte igjen med en ekstrautgift.

Enlarge

Leder i HBF Annette Jensen
Leder av HBF, Annette Jensen mener det er en enkel sak for kommunene å ordne opp. La meromsorgsfamilier få en større størrelse restavfall.

– For de få familiene dette gjelder er konsekvensene enorme. De fleste småbarnsforeldre klør seg i hodet over hvor fort dunken med bleier fylles opp. Når man har bleiebarn resten av livet, sier det seg selv at dette får store økonomiske konsekvenser for den enkelte familie, uttaler leder Annette Jensen i HBF og utdyper: -Tøybleieordninger er helt uaktuell for de aller fleste av våre medlemmer, de har rett og slett ikke kapasitet til å utføre dette på toppen av all meromsorgen og oppgavene de allerede står i. Løsningen er heldigvis enkel; – Utvid ordningen med gratis ekstradunk til de familiene som trenger dette.