Det er forskjell på folk

Funksjonshemmede under vergemål opplever stort digitalt utenforskap. Det gjelder muligheten til å skaffe seg varer og tjenester, å kunne hente ut digital offentlig informasjon og å ivareta sine egne interesser. Det er diskriminerende.

Personer under vergemål får ikke tilgang til egne helseopplysninger via helsenorge, kan ikke sende melding til NAV eller motta personlige brev gjennom Digipost. I stedet blir en henvist til analoge løsninger.

Hverdagslige ting som å skaffe et abonnement på Spotify, Netflix eller å bestille mat og drikke via app på kafé blir umulig. Dominante betalingsløsninger som Vipps krever at en har BankID, noe du ikke får om en er under vergemål.

Regjeringen erkjenner at de er på etterskudd. I Dagsnytt 18 deler statssekretær Paul Chaffey (H) virkelighetsbeskrivelsen fra Norges Handikapforbund og andre organisasjoner som har engasjert seg i saken og forteller at de utreder løsninger.

Det Chaffey ikke forteller, er at det offentlige allerede har løsninger. På rekordtid i fjor, etter Covid-19 var det svært mange utenlandske arbeidstagere som hadde rett på dagpenger. Da fikset det offentlige MinID Pass, slik at personer uten BankID kunne få utbetalt fra Folketrygden pengene arbeidstagere innen EU har opparbeidet rett på. Dette er fint og flott, men illustrerer også at det er forskjell på hvordan det offentlige velger å prioritere, og å nedprioritere funksjonshemmede.

Permitterte Jakub fra Polen fikk i juni fjor dagpenger, mens funksjonshemmede Thomas får ikke reise ut av landet når det digitale koronasertifikatet ble lansert året etter. Han blir i stedet henvist til at verge sender inn en solid bunke papirer til HELFO, som etter et par ukers saksbehandlingstid trykker på printknappen for å sende ut et papir i posten. Mens folk flest kan ta turen når det passer de, vil funksjonshemmede måtte vente inntil en måned på å dra der de vil.

Funksjonshemmede er storbrukere av offentlige tjenester. Staten har alt å tjene på å få til gode og effektive løsninger, slik at kommunikasjon og tilgang kan gjennomføres digitalt. Det er godt for innbyggere og for offentlig ansatte som kan levere gode tjenester. Således er det forstemmende å lese at distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i juni i fjor presenterte løsninger for polske Jakub, mens det for funksjonshemmede Thomas i sommer ennå ikke er på plass. Det er åpenbart det er forskjell på folk.

Det er på høy tid at samfunnet erkjenner at personer uansett funksjonsnedsettelse har lik rett til digital deltagelse som alle andre innbyggere. I fjor var det 42 281 voksne under vergemål, de fleste med en funksjonsnedsettelse. Det blir litt for mange å sette igjen på perrongen når digitaliseringstoget forlater stasjonen. Antallet personer som opplever utenforskapet og er diskriminert er større enn innbyggertallet i 9 av 10 norske kommuner.