Samhandlingsreformen innebærer at helsetjenesten skal ta en ny retning – med fokus på å forebygge fremfor å reparere. Den handler om å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen, slik at vi kan oppnå tidlig innsats fremfor sen innsats …
Tekst: Kjersti Salvesen Fahre Foto: SuStudio v/ Kim Huseby
Samhandlingsreformen skal gjøre hverdagen vår enklere, blant annet ved å flytte tjenestene nærmere der vi bor. Kommunene vil med andre ord få flere oppgaver – og: Penger til å utføre dem! Reformen har fokus på å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok, og å gi oss, brukerne, større medvirkning. Ifølge statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet innebærer reformen at helsetjenesten skal ta en NY retning! Fokuset ligger i å forebygge fremfor å reparere. Helsetjenesten skal strammes opp ved at ulike ledd jobber bedre sammen.
– Samhandlingsreformen skal gi pasienter og brukere bedre og mer helhetlige helse- og omsorgstjenester. Reformen er særlig innrettet mot de som trenger mye oppfølging fra helsevesenet, skal slippe å koordinere hjelpeinstansene selv. Dette skal de få hjelp til, svarer Mathisen, og legger til: – Vi vet at mange foreldre til barn med sammensatte behov, ofte opplever møtet med hjelpeapparatet som en utfordring. Mange opplever at de ulike tjenestene er oppdelt, og at de ulike instansene ikke kommuniserer. Dette innebærer en tilleggsbelastning for familier som allerede har en krevende livssituasjon. Retten til en koordinator, som kan tilrettelegge oppfølging og behandling, ikke bare knyttet til helsetjenester, men også inn mot barnehage, skole og så videre, vil gjøre hverdagen til denne gruppen vesentlig lettere, hevder Mathisen.
Endringer i praksis
– Når vil vi kunne merke disse endringene i praksis?
– Samhandlingsreformen er en langsiktig retningsreform og skal innføres gradvis over flere år. Ingen forventer at kommunene har alt på plass i 2012. Arbeidet og implementeringen startet 1. januar 2012, og reformen er i gang mange steder i landet allerede, sier Mathisen. Reformens rettslige, organisatoriske, faglige og økonomiske virkemidler skal understøtte den utviklingen som kommunene og helseforetakene i stor grad allerede har satt i gang.
– Med reformen vil utviklingen skje fordi det er riktig, og fordi reformen stimulerer til det. Parallelt med utviklingen av Samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsdepartementet også gjennomført Familieveiviserprosjektet.
– Det er et samhandlingsprosjekt spesielt for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Prosjektet var inspirert av dokumentarfilmen «Jenta fra Oz», som ble vist på NrK. Filmen viser hvordan jentas foreldre ble sendt fra én del av tjenesteapparatet til den andre, uten å få den hjelpen de ba om. Slik skal det ikke være, og derfor er det viktig å bruke rutiner, slik at alle skal få lik informasjon og like god mottakelse. En mappe med nyttig informasjon knyttet til individuell plan og koordinatorrollen, er ett av resultatene i prosjekt Familieveiviser i Rana kommune.
– Hovedmålsettingen vår er at helsesøstertjenesten skal ha tilstrekkelig kompetanse for å ivareta koordinatorrollen – for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Nok informasjon og opplæring er viktig for å nå dette målet, sier Trones.
Les mer i neste nummer av “Alle barn er barn”
