Eller forsvant Pølsa sin følelsesmessige og ekte oppfordring om et mer inkluderende samfunn da vi switchet fra medaljeseremoni og over til groteske nyheter fra det hvite hus? Ett hvitt hus som nå slår bena under alt som fremmer mangfold og menneskeverd.
De siste månedene har vi som nasjon:
Trykket A-laget til brystet
Grått til filmen Ibelin
Latt seg røre og inspirere av Team Pølsa.
«dem» og ikke i vårt felles «vi».
Når disse menneskene er på tv tenker vi jo at disse hører hjemme i fellesskapet vårt.
Men hva skjer når kameraene slås av? Når menneskene vi er blitt så glad i skal leve livene sine utenfor skjermen, og vi andre går videre i livets selvfølgeligheter?
Det er ofte da disse menneskene settes i båsen «dem» og ikke i vårt felles «vi».
Kanskje fikk vi et momentum vi trenger for å flytte båsene nærmere hverandre, da Øystein Pettersen under medaljeseremonien på torget i Trondheim fikk flere tusen mennesker til å love at kampen mot utenforskap ikke slutter etter siste TeamPølsa-episode.
Ja, jeg tok til tårene. For jeg vet det er så viktig! For så utrolig mange!
Og kanskje er det viktigere nå, enn noen gang, å vise hvilke verdier vi vil ha i ett samfunn der alle skal med! (innlegget opprinnnelig publisert på LinkedIn av Kjetil Solheim, relasjonsansvarlig i Prima Assitanse)
