Vi har fått pappa Christian og mamma Anne Mari til å gi sine beste råd til våre medlemmer, basert på egne erfaringer med datteren Nora. – Når det gjelder råd og tips i forbindelse med overgangen til voksenlivet, fyller Nora snart 19 år, så vi har jo ikke så mange eller langvarige erfaringer. Her er noen råd fra de.
Et generelt råd er selvfølgelig å prøve å forberede seg på overgangen. Det er imidlertid ikke alltid lett å gjøre det, fordi en del av utfordringene først oppstår ved den første kontakten med det offentlige etter at barnet har fylt 18 år. Et råd er nok derfor at man bør forberede seg litt (mentalt) på at det kommer til å bli en del «knot» og merkelige greier i den første tiden. Det er en del fullmakter og dokumentasjon som må på plass.
Underskriftsutfordringer Vi har for eksempel hatt flere pussige møter med NAV. I ett tilfelle etterlyste NAV underskriften til Nora i forbindelse med en søknad. Søknaden var underskrevet på hennes vegne, vi opplyste at hun ikke kunne skrive under selv, og at vi var verger for henne. «Kan dere ikke bare ta hånden hennes å lage en underskrift?» Til slutt måtte vi spørre NAV om de virkelig mente at vi skulle forfalske underskriften hennes.
Dokumentasjonsflyt I et annet eksempel krevde NAV dokumentasjon på at vi var verger i forbindelse med utbetaling av trygd. Problemet besto i at NAV krevde at attesten skulle oversendes av statsforvalteren, og avviste å forholde seg til en kopi av vergeattesten oversendt av oss. Samtidig fikk vi beskjed fra statsforvalteren om at de ikke oversender denne type dokumentasjonen til offentlige myndigheter, men at dette er noe vergene må gjøre selv. Vi viste da til at NAV kun ville forholde seg til vergeattest oversendt fra statsforvalter, og ba dem om enten å kontakte NAV for å finne en løsning, eller gi oss en skriftlig bekreftelse på at det er tilstrekkelig at vi oversender kopi av vergeattest. Dette ønsket ikke statsforvalteren gjøre, og viste til at kontakt med NAV var vergens ansvar. Vi kontaktet derfor NAV på nytt, og ba dem kontakte statsforvalteren. Dette nektet de, og viste til at dette var vergens ansvar. Vi ble derfor sittende som et mellomledd og «megle» mellom to offentlige myndigheter, som vi er avhengige av, men som nekter å kommunisere med hverandre.
BankID / Sikker innlogging Et tredje eksempel var at vi hadde problemer med å få tilgang til svar på koronatest. Vi samtykket altså til å ta testen på hennes vegne, men hadde ikke tilgang til prøvesvaret. Dette fordi prøvesvaret ligger på et sikkerhetsnivå vi ikke hadde tilgang til (nivå 4). Vi måtte derfor «true» oss til å få opplest svaret med henvisning til at vi faktisk var nødt til å vite om hun var smittet eller ikke.
Hjemme ved sykdom Når det gjelder behovet for å være hjemme ved sykdom, tenker vi at det er nødvendig å være i en dialog om dette både med arbeidsgiver og fastlege i forkant. Arbeidsgiver med tanke på å finne fornuftige løsninger, fastlegen med tanke på konstruksjon av legeattest dersom det skulle vise seg å være nødvendig.
Vergemål For mange vil møtet med vergemålsordningen være nytt. Vi anbefaler å ta kontakt med dem i god til i forkant. Vårt råd er å be om at begge foreldrene oppnevnes som verge. Dette burde være selvsagt, men er det ikke. Ellers er vergemålsordningen dessverre et fryktelig frustrerende system. Det er innrettet på en måte som innebærer arbeid og ansvar for foreldrene, men liten praktisk innflytelse over forvaltningen av midler.
Vergene har ansvar for å velge bank, men får ikke velge fritt. Rentene som tilbys i vergemålsportalen er dårligere enn i det alminnelige rentemarkedet, og vergemålsmyndighetene og bankene er uenige om hva som gjelder.