Feriestengt

Ferietid, du slette tid. Inneklemtdager, sommerferie. Summen av fridager går ikke opp med familiens tilgjengelige dager. Og på toppen av det hele er barnehagen, skolen, SFO og avlastninga stengt. Hvordan skal dette gå?

Kommunene avgjør
Det er kommunen som fatter vedtak. Disse vedtakene kan være godt koordinerte eller mangelfulle. Siste er ikke uvanlig, da barnehage, skole og SFO har egne budsjetter etter barnehage og opplæringslov, mens kommunens avlastningstilbud er på kommunens helse og omsorgsbudsjett.

I sommer er avlastninga stengt i uke 28, 29 og 30 (fellesferien)
– brev fra kommunen til foreldre

I samme kommune er det ikke annet tilbud i fellesferien, slik at det vil være barnas nærpersoner som har omsorgsansvaret. Noen barn er såpass krevende at det ikke vil være forsvarlig å stå med eneomsorg over såpass lang tid. Komplekse tilstander og krevende adferd som fordrer tilsyn 24 / 7 medfører at ferieavvikling blir noe annet en ferie. 

Foreldre fortviler
Problemstillingen er klassisk blant medlemmer i Handikappede barns foreldreforening. Mens folk flest ser frem til ferie og avveksling, medfører fridagene en vesentlig økning i meromsorgen foreldre må yte til sine barn. 

Jeg så frem til at sommerferien var over, slik at jeg i det minste kunne komme på jobb mellom 8-16 og treffe vanlige folk. Å være på «ferie» i tre uker uten støtte fra noen er fullstendig utmattende. Det er en grense på hvor mye en kan klare.
– pappa 

Det å være foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne medfører ofte en betydelig meromsorg. Barn og unge som krever særskilt kompetanse og opplæring gjør at en like lett kan gjøre avtale med naboer, foreldre i klassen om privat tilsyn om det ikke klaffer med fri fra arbeid. Det er heller ikke sikkert det finnes tilgjengelige besteforeldre og annen slekt til å bistå i omsorgen. 

Tilstrekkelige tjenester
Mange famliler opplever å få utilstrekkelig bistand og støtte ved feriedager. Meromsorgen er av en slik karakter at det er behov for både personlig assistanse for den unge og avlastning for foreldrene. Kommunen er pliktet til å yte tilstrekkelige tjenester i riktig omfang og i tide. Dette er også understreket i innledningen i veileder for saksbehandling etter helse- og omsorgstjenesteloven utgitt av Helsedirektoratet. Denne veilederen er å anse som en klar føring på hvordan kommunen skal tenke. 

Helsedirektoratet fortolker
Fylkesmenn får av og til spørsmål de drøfter med Helsedirektoratet og spørsmålet om pårørende til mindreårige barn og andre med stort behov for praktisk og personlig hjelp har krav på tjenester i form av avlastning, praktisk bistand mv, slik at de kan være i (fullt) arbeid og når andre dagtilbud er stengt.

I en fortolkning publisert på direktoratets nettsider heter det (vår utheving): 

Tjenestenivået må fastsettes slik at foreldre til mindreårige barn med funksjonsnedsettelser kan ivareta sine jobbforpliktelser på lik linje med andre foreldre, også i periode der tilbud som barnehage, SFO mv. er stengt. For familier med barn med store funksjonsnedsettelser vil bruk av vanlige private løsninger (privat barnepass, hjelp fra annen familie, større barn som klarer seg alene noen timer osv.) kunne være vanskelig eller umulig. Dersom begge foreldrene er i arbeid, vil det da kunne foreligge et behov for tjenester. Kommunen kan ikke avslå en søknad under henvisning til at foreldrene kan ivareta omsorgen selv dersom de er hjemme fra jobb.
– Brev fra direktoratet til fylkesmennene datert 13.03.13

Med andre ord: Kommunen kan ikke kreve at foreldre tar ut ferie og gjennomfører denne samtidig som de stenger ned annet tilbud. De har en plikt til å gi individuelle vedtak som er tilpasset den enkelte families situasjon. Det være seg avlastning, tilsyn, personlig assistanse mm slik at foreldre har mulighet til å kunne ivareta sine forpliktelser. 

HBF bemerker at det også kan foreligge et behov om en eller begge foreldrene ikke er i jobb også. Dette da meromsorgen i mange familier gjør at en eller begge står utenfor. Tjenestene må være av en slik karakter at det muliggjør at foreldre og omsorgspersoner i størst mulig grad kan komme i (full) jobb. Dette er en forutsetning for et likestilt samfunn.