Fiks det, bare fiks det

Er det slik at kommunens verdisett skal begrense barns mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv og utvikle egen selvstendighet?

På nrk.no kunne 6. juli vi lese om tvillingen Mari på 11 fra Askøy. Mari har cerebral parese, hun sitter i rullestol og trenger ekstra bistand for å kunne leve et likestilt liv med sine jevnaldrende. Hun fikk for 3. gang fikk avslag på sin BPA-søknad fra kommunen, fordi kommunen mener at foreldrene har et ansvar for å følge opp datteren selv. Kommunens tilbud til Mari er støttekontakt 8 timer i uken, samt to døgn avlastning per måned. Mor må jobbe nattevakt for å få hverdagen til å gå rundt.

Rådmannen uttalte at verdivalgene til kommunen var årsak til avslaget.Det ville vært interessant om rådmannen kunne utdype hvilke verdivalg kommunen har tatt for sin  «profil på tjenestene». Rådmannen vet heller ikke hva en personlig assistent koster Askøy kommune, men understreker at kommunens økonomi ikke er årsaken til avslaget.

BPA gir frihet og er rimeligere
Beregninger fra Vista Analyse viser at enhetskostnader per brukerrettet time (2017-kroner) er 400 kroner for BPA, mens hjemmehjelp koster 630-820, og hjemmesykepleie mellom 660-858 (laveste lønnsnivå) – 939-1221 (høyeste lønnsnivå). 

Tilsvarende dokumenterer rapport 2019/42 (for Helse- og omsorgsdepartementet); «Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme- og tourettesutvalget» 

Selv om brukerkostnaden for BPA er høy, blir kostnaden av tiltaket lav. Det er fordi:
BPA erstatter andre, dyrere hjemmetjenester. (…) Det er billigere enn andre hjemmetjenester, gitt samme tjenestenivå. Hvis BPA erstatter andre ordinære hjemmebaserte tjenester, sparer man 308 000 2018-kr pr. bruker med et ukentlig timetall på 32,6 timer. (…)

At en rådmann ikke er klar over at BPA som tjeneste er opptil 50% billigere enn både hjemmehjelp og hjemmesykepleie er overraskende.

Når omsorgen overstiger normalen
Alle foreldre har omsorgsplikt overfor egne barn, men når overskrider omsorgen det som er vanlig for andre normalfungerende barn/ familier? Når går normalomsorgen over til å bli meromsorg?  

Normalomsorgen for et barn på 9-12 år som har et skoletilbud er 3-5 timer per dag. (kilde:  https://www.hbf.no/normalomsorg/)

Meromsorg betegner gapet i forhold til normalomsorg andre foreldre har til jevnaldrende barn, og bør i størst mulig grad dekkes av det offentlige, både for å minimere belastningsskader på foreldrene og for å forhindre utestenging fra arbeidslivet. Meromsorgen er nødvendig for å sikre barnets oppvekst, helse og optimale utvikling, og kan ikke reduseres uten at det går ut over barnet.

Når meromsorgen ikke dekkes via kommunale tjenester, faller meromsorgsoppgavene på foreldrene. Oppgaver som må gjøres i tillegg til alle andre oppgaver i en hektisk hverdag.  HBF erfarer at mange kommuner legger for stor vekt på foreldreansvaret i stedet for å understøtte barnets behov for å bli selvstendig og voksen.

Menneskerett å utvikle egen selvstendighet
Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sin mening. Artikkel 23 sier: «et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet.»

På hvilken måte fremmer 8 timer støttekontakt per uke Maris selvstendighet og bidrar til hennes aktive deltakelse i samfunnet?

Askøy kommune ønsker ikke å finne de beste løsningene for å sikre Mari et meningsfullt liv, fordi kommunens verdivalg ikke samsvarer med Maris og familiens behov.

Frihet for barnet og familien
Mari har, både i hverdagslivet og i fritidsaktiviteter behov og rett til å delta på lik linje med alle andre. BPA som tjeneste kan følge henne i overgangene fra barn til ungdom og ungdom til voksen, noe som gjør overgangene mer forutsigbare og sømløse. Med BPA kan Mari gradvis få mer ansvar for eget liv og selvstendighet, noe som stiller henne bedre rustet i møte med voksenlivet.

BPA for barn gjør familielivet enklere å ivareta, det blir mindre stress, og både barnet, søsken og foreldre får økt livskvalitet. Norske undersøkelser har vist at foreldre kan stå mer i jobb (arbeidsinnsatsen øker i snitt med 14,7 timer per uke (Vi, de mestrer egen hverdag bedre og opplever mer fleksibilitet når barnet får tildelt BPA.

Opplæring til å bli selvstendig eller være avhengig av nærstående?
Folkehelse og livsmestring introduseres som ett av tre hovedtema i den nye overordnede delen av skolens læreplan. Her er psykisk helse nært knyttet til livsmestring, hvor elevene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Hvordan skal Mari få mulighet til å utvikle et positivt selvbilde og en trygg identitet hvis mamma og pappa skal bistå henne i alle aktiviteter. Hvordan skal Maris søster få lov til å «bare» være søster, og ikke assistent som tar et ansvar hun som søster ikke skal behøve å måtte ta?

Samme sak, ulikt utfall
Hadde Mari derimot bodd i Nittedal, ville hun kunne fått innvilget BPA. I denne kommunen bor en familie med nesten identiske utfordringer. Denne familien har også tvillingjenter på 11, og en lillesøster. Den ene tvillingen har cp, og trenger hjelp i alle dagliglivets aktiviteter. Det skal sies at heller ikke de har fått vedtaket uten kamp, men kommunen har i dette tilfellet sett på saken på nytt, og omgjort vedtaket, nettopp fordi de så at behovet var så tydelig til stede.

Denne jenta kan starte på skolen i 5. klasse, uten å måtte gå på SFO fordi hun har BPA. Hun kan gå hjem sammen med søsteren sin, hun kan bli med venner på tur, hun kan gå i bursdager, hun kan bake kake til familien i mat og helse-lekse, hun kan rett og slett få være en helt vanlig 5.klassing. Foreldrene kan fortsette å stå i jobb, og slik bidra til kommunens inntekter.

Og søsteren hennes slipper å måtte ta hensyn for å tilpasse alle aktiviteter, fordi tvillingsøsteren nå kan gjøre ting på sine egne premisser, med en BPA.

Ikke tid å vente
For en 11 åring er hver dag en ny dag på veg mot voksenlivet. Ungdomstid som definerer hvem en er og hvem en blir. For en 11 åring er det ikke tid å vente på at staten skal gjøre lovendring. Mari, hennes familie og alle andre barn med tilsvarende kommuner lever livet sitt her og nå. Det trengs handlekraft lokalt. Handlekraft kommunen har, men må tørre å ta. Vi har en klar oppfordring:

Fiks det – bare fiks det!