Dagen derpå for noen, seiersrus for andre. Noe av det fineste i demokratiet er når det skal velges nye folkevalgte. Rundt om i landet har kommunene fått nye koster som skal stå ansvarlig for å gjøre politikk til handling de neste fire årene. Hva vil det si for oss meromsorgsfamilier? Nylig kom det en forskningsrapport som forteller at lokale folkevalgte har mye å ta tak i.
Det telles og fintelles. Noen steder er resultatet klart, andre steder er det knappe marginer og forhandlinger som skal til. En ting er sikkert, kommunenorge skal styres av de folkevalgte. Vi som meromsorgsfamilier er avhengig av klok og god styring.
Får ikke den hjelpen vi skal ha NTNU Samfunnsforskning, publiserte dagen etter valget en nyhetssak: - Foreldre til barn og unge med sammensatte behov får ikke den hjelpen de har krav på. Ikke nytt for hverken HBF eller deg som leser dette. Likevel er det viktig å få bekreftet også fra forskningsmiljøet som har som oppgave å gjøre følgeforskning på endringer i velferdslovgivningen hvordan verden ser ut.
Det er viktig at vi nå følger opp og at dette ikke blir nok en rapport som ligger i skuffa. Vi må forvente at lokale folkevalgte bretter opp ermene og viser handlekraft. Konsekvensene av å ikke gjøre det er alvorlige.
Annette Jensen - leder HBF
Nylig publiserte også Folkehelseinstituttet en sak hvor de viser til et studio hvor det vises store inntektsforskjeller mellom foreldre med og uten funksjonshemmede barn. Funnene i studiet tyder på at politikere og embedsverk bør evaluere nødvendige velferdsordninger. Dei bør spesielt se på ordninger til foreldre av barn med alvorlege funksjonsnedsettingar.
Gap mellom kommunal ledelses virkelighet og opplevd tjeneste
Det har ikke manglet på rapporter og dokumentasjon. Riksrevisjonen har tydelig uttalt at tilbudet er for dårlig, Regjeringen og lovgivende myndighet, Stortinget, gjennomførte lovendring med virkning fra 01. august 2022 med mellom annet retten til barnekoordinator. Dette og de øvrige endringene er det NTNU Samfunnsforskning har fått mandat til å se på. Er det slik at endringene gir de ønskede resultatene? I delrapport 1, er det å lese at det er stort gap mellom kommunal forståelse og hvordan ordningene treffer familiene. Velferdsstaten har en rekke virkemidler for å støtte opp under meromsorgsfamiliene. De fleste er inn under et kommunalt ansvar og derfor også viktig for nyvalgte politikere som nå skal ta fatt på fire år med styring. Enten i posisjon eller i oposisjon. De har alle et felles ansvar. Det har ikke blitt bedre med årene NTNU Samfunnsforskning har et fagmiljø som har forsket på fagfeltet over mange år. I siste rapport sammenligner de funn fra undersøkelsene de har nå med tidligere, hvor de har kartlagt foreldres opplevde tilbud i 2003, 06, 09 og 12, sammenlignet med 2023. Her er det resultater som enhver politiker må ta inn over seg. Tilbudet har ikke blitt bedre.
Det er med andre ord færre familier som oppgir at de får tilstrekkelige tjenester nå enn tidligere, samtidig som det politiske fokuset har blitt større. Dette skyldes ikke at foreldrene er blitt mer kravstore, det må forklares med at kommunene gir et dårligere tilbud nå enn tidligere. Rettighetene har stort sett vært de samme og det har vært lite endring i antall familier det gjelder.
Mange får ikke nok tjenester
Familiene er kanskje blitt bedre informert gjennom ulike kanaler. Å leve opp med funksjonshemming i familien er krevende og fremveksten av aktive foreninger og informasjonsarbeid til familier gjør at flere er kjent med hva kommunen skal stille opp med. Foreldre som står i meromsorg opplever ofte at de ikke blir møtt i i sine behov.
Familiene slites ut
I mange budsjettdokumenter som kommuneadministrasjonen sender politikere står det at det er behov for forventingsavklaring til familier og yngre funksjonshemmede. Delrapporten viser at det ikke er her skoen trykker, det er derimot stadig færre som får et tjenestenivå som er tilpasset familiens behov. Opp i dette er det familier som slites ut, hvor yrkesdeltagelsen går ned, hvor resultatet er en ond sirkel. Nå er det opp til de nye folkevalgte å snu skuta. Denne skuta bør det være tverrpolitisk enighet om å styre i riktig retning. Vedtak som ikke følges opp
Rapporten beskriver også at mange familier opplever at det på papiret fattes gode vedtak, men at det i gjennomføring ikke blir gjennomført. En gjenganger er at det foreligger vedtak om avlastning uten at det er kapasitet eller tilgjengelig personale. Støttekontakter som ikke har kapasitet eller ikke finnes. Da blir det tomme vedtak som ikke betyr annet enn prakk for meromsorgsfamiliene. Våre medlemmer kan fortelle av egen erfaring om gapet mellom vedtak og virkelighet.
Lytt til familiene
Handikappede barns foreldreforening har et råd til alle folkevalgte, uansett parti. Snakk med foreldrene og ikke bare lytt til kommuneadministrasjonen. Det er viktig å høre hvor skoen trykker før en utvikler politikk.
