Forfalskede legeerklæringer for å gi omsorg

HBF-pappa Christian Henningsen mener det det må på plass et system med omsorgsdager/sykedager i tilfeller der foreldre med hjemmeboende voksne barn med nedsatt funksjonsevne/ multifunksjonshemmede barn må være hjemme på grunn av (kortvarig) sykdom.

Det bør være helt være unødvendig å skaffe seg falsk sykemelding som kompensasjon for omsorgsdager etter at barn som bor hjemme er fylt 18 år.

Dette er et problem som det finnes en enkel løsning på, og som myndighetene burde ryddet opp i for lenge siden, sier han. Samfunnet har en klar egeninteresse i at det blir løst.

Dersom barnet har nedsatt funksjonsevne, har man som foreldre rett til omsorgsdager ved sykdom hos barn frem til 12 år, og etter søknad frem til 18 år. I tilfeller der unge voksne funksjonshemmede bor hjemme hos foreldrene sine, finnes ingen tilsvarende ordning eller løsning. Selv om foreldrene ikke lenger har det juridiske ansvaret, er dette et fullstendig uregulert område.

Denne ordningen byr på store utfordringer for foreldre som ønsker at barn med funksjonsnedsettelser skal bo hjemme etter at de er fylt 18 år, som er tilfellet med Nora og hennes familie i Lørenskog. 

– Det er åpenbart utilfredsstillende at det nærmeste vi i 2022 har kommet en «løsning», er en ordning bygget på organisert og systematisert løgn og forfalskede legeerklæringer – og som inkluderer arbeidsgiver, arbeidstaker, fastlegene og indirekte også andre myndigheter. Dette burde være en smal sak å rydde opp i, sier Christian Henningsen.

Skal bo hjemme
På grunn av feilbehandling fikk datteren Nora  en svært alvorlig hjerneskade ved fødsel. Hun er multifunksjonshemmet og har et omfattende og døgnkontinuerlig behov for pleie- og omsorg. Nora
har fylt 18 år, men bor fortsatt hjemme med familien i Lørenskog.

– Forutsatt at det er forsvarlig og at vi får nok hjelp og bistand fra det offentlige, er planene at hun fortsatt skal bo hjemme, sier pappa Christian Henningsen.

Men det er lettere sagt enn gjort. HBF får jevnlig tilbakemeldinger fra foreldre i samme situasjon, og historiene har ett fellestrekk:

Mister kontrollen
Foreldrene mister nemlig kontrollen over barnet når de fyller 18 år og blir myndig.

Foto-Aptum-20210413-Capture0042_CROP2-scaled

– Det er forunderlig at alle rettigheter forsvinner over natten når barnet fyller 18 år, mens kravene fra samfunnet er de samme. Kommunen stiller ikke opp når barnet er sykt og foreldrene må være hjemme fra jobb, eller når lange ferier krever en av foreldrene hjemme for å passe på det voksne barnet. Her er et åpenbart hull i systemet, som kommunene virker å utnytte til sin fordel. For  hvilken forelder forlater barnet sitt alene hjemme når det ikke er i stand til å ta vare på seg selv? sier Annette Jensen, leder i HBF

Kommunene sparer millioner
Det er all grunn til å tro på HBF-lederen når hun mener  kommunene utnytter denne svakheten. Christian Henningsen minner om at Lørenskog kommune og andre kommuner sparer flere  millioner kroner per år i tilfeller der unge funksjonshemmede bor hjemme.

Jeg regner med at Lørenskog kommune sparer et sted mellom 3-4 millioner kroner hvert år hun bor hjemme, slår han fast. Men det er langt ifra et uproblematisk valg for foreldrene har tatt.

– Når hun er syk, må noen være hjemme sammen med henne. Dette må være personer som kjenner henne. Kommunen har ingen løsning verken for oss eller andre i tilsvarende situasjon. Problemstillingen er satt enda mer på spissen på grunn av pandemien. Vi har måttet være hjemme med henne noen dager i løpet av pandemien. Dette er da primært ikke vært av hensyn til henne, men av hensyn til samfunnsvern og for å beskytte lærere, elever og andre sårbare mottakere av omsorgstjenester, forteller han. 

Vi har stor forståelse for at vi under pandemien er blitt bedt om å hente henne hjem fra skole og avlastning kun ut fra milde symptomer. Det er åpenbart det enkleste og mest fornuftige at en av foreldene er hjemme med barnet. Men det er helt uforståelig at det ikke er tenkt på et system for gyldig fravær. Senest forrige uke minnet jeg kommunen om at vi strengt tatt kunne motsatt oss dette, og at kommunen da hadde måttet finne alternative løsninger.

Forfalskede legeattester 
– For et par år siden var vi i kontakt med behandlende lege fordi hun hadde fått streptokokker og måtte være hjemme en ukes tid. Jeg spurte da hva helsetjenesten gjør etter 18 år. Svaret var «Da må jeg finne på en diagnose på dere. Jeg pleier å skrive at dere har vondt i nakken, ryggen eller skulderen – ikke noe psykisk eller noe annet som ikke bør stå i en journal.» Jeg spurte da om hva han tenkte om å lage forfalskede legeattester, om han trodde NAV eller andre myndigheter kjente til denne praksisen og hva de eventuelt tenkte om dette. Hen svarte da at «Hva skal man gjøre da? Dere må jo være hjemme», og la det at dette var noe han regnet med at alle skjønte.

Forståelsesfull arbeidsgiver
– Jeg har avklart med arbeidsgiveren min at jeg kan be om velferdspermisjon med lønn. Alternativet hadde vært å levere konstruerte og forfalskede legeerklæringer. Av grunner som bør være åpenbare bør dette reguleres på en ryddig og ordentlig måte. Det kan verken være vanskelig eller dyrt å endre på dette, men det krever et minimum av politisk vilje. Det enkleste er antakelig å forlenge dagens ordning med omsorgsdager utover 18 år i tilfeller der barnet fortsetter å bo hjemme. Alternativet er å videreføre dagens ordning bygget på systematisert løgn og falske legeerklæringer, sier Christian Henningsen