Datteren til Christian Henningsen og Anne Mari Svardahl fra Lørenskog fikk en alvorlig skade ved fødsel og fikk millionerstatning. Nå kjemper de for å kunne gi dattera de beste betingelsene for formuen. Regelverket i dag krever at hun må ha pengene i banken, hvor formuen kryper for hvert år. De er ikke alene.
Forside av Romerikes Blad 7. juli 2021
Romerike Blad
Tall Handikappede barns foreldreforening har hentet inn fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) forteller at det i siste fem årene er utbetalt nær en milliard kroner til 535 barn mellom 0-18 år. Gjennomsnittlig utbetaling er på ca 1.8 millioner. Barn og unge som har formue på over to G (folketrygdens grunnbeløp) har som hovedregel Statsforvalterens vergemålsavdeling som passer på at midlene kommer barnet til gode. I dette også bestemmelser for hvordan penger kan plasseres.
Christian forteller at beste bankrente de nå kan få er på 0,7 prosent i en av bankene. I realiteten betyr det at datterens erstatning blir mindre verdt for hvert år som går, da renten er lavere enn inflasjonen og realavkastningen blir negativ. Det er i grell kontrast til utmålingsvedtaket fra erstatningen, som er en engangsutbetaling med forventning om fire-fem prosent realavkastning ved aktiv plassering.
HBF har medlemmer over hele landet som har betydelige erstatningsbeløp utbetalt for sine. I følge Statens Sivilrettslige forvaltning, er det ca 6 milliarder staten “passer på” for mindreårige. Disse milliardene kan ikke foreldre eller verge gjøre annet enn å plassere i bankinnskudd med dårlig rente.
Diskriminerende praksis De aller fleste banker har egne spareprodukter til barn og unge. Her er rentesatsen mye høyere, men på grunn av statens regelverk, får barn og unge med erstatninger i millionklassen ikke lov å bruke disse. Denne praksisen er virkelig uheldig og diskriminerende, sier Annette Jensen, leder i Handikappede barns foreldreforening og utdyper: – Det skal ikke være forskjell på om barnet har rik familie eller om barnet får en start på livet hvor erstatningsutmåling er både riktig og på sin plass. Dagens praksis gjør at barn inn under vergemålsordningen blir tapere.
Annette Jensen - leder HBF
Kan ikke la barn være tapere Barn og unge som får en erstatningsutmåling fra NPE eller privat forsikringsselskap, kan ikke risikere at staten lager regler som gjør at den erstatningen de får utbetalt blir stadig mindre verdt for hvert år. Erstatningssummen er verdier som skal plasseres langsiktig og enhver bank og økonom er klar i at rene bankinnskudd av store verdier er ugunstig.
Et sammenlignbart eksempel er pensjonsopptjeningen til folk flest, da det ble innført obligatorisk tjenestepensjon (OTP), hvor arbeidsgiver betaler inn minst to prosent av lønna i pensjonssparing. Pensjonssparingene er i hovedsak midler plassert i fond og flere kan velge risikoprofil, høy – middels og lav. På den måten kan hver enkelt arbeidstager selv avgjøre hvilken profil som passer hen best.
Derimot er du verge for ditt barn, som ikke kommer til å drive pensjonssparing, men har fått utbetalt alt ved livets start, tvinges du inn i ordninger hvor du ser barnets formue forvitre fra år til år. Det er urimelig og kan ikke være samfunnets intensjon.
Sikre avkastning I utmålingsvedtakene til NPE, legges det i dag til grunn at engangsutbetalingen kan forvaltes med minst fire prosent vekst per år. Dagens praksis og forvaltning av midlene umuliggjør dette. Forutsetningene i utmålingene er ikke mulig å nå gjennom bankinnskudd, selv med beste rente. Et lite fleksibelt regelverk gjør at de barna det gjelder sitter igjen med svarteper.
– Skal man nå avkastningsmålet som er satt over tid, bør minst 60 prosent av midlene plasseres i aksjer, uttaler forbrukerøkonom Endre Jo Reite i BN Bank. Måten midlene forvaltes gjennom vergemålsordningen gjør at bankene ikke alltid gir de beste betingelsene og staten er ikke aktiv i forvaltningen for en gruppe som fortjener det beste. BN Bank tilbyr selv aksjefond eller innskudd gjennom vergemålsordningen.
Forbrukerøkonom Endre Jo Reite
BN-Bank
Selv store aktører som forvalter betydelige ressurser anbefaler fondssparing. Et eksempel kan være Kommunal landspensjonskasse (KLP), som er Norges største pensjonskasse. De har svært mange private som sparer ekstra gjennom ulike fond hos de. Ei heller KLP er en del av vergemålsportalens bankalternativer.
Det åpenbare med dagens praksis, er at relativt store verdier som er fremtiden for mange barn og unge i dag forvaltes uten reell mulighet for avkastning.