NRK avslører at over en million spesped timer ikke er mulig å gjøre rede for. Det betyr at barna med behov for denne støtten i skolen har tapt tilsvarende undervisning. Undervisning de har lovmessig rett og vedtak på. Barn som ikke får det tilbudet skolen skal gi risikerer å ikke utvikle de ferdighetene de kan og har forutsetninger til.
Spesialpedagogikk er å forstå og legge til rette for læring og utvikling når barn og unge har utfordringer med å sanse, kommunisere og lære. Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.
Manglende oversikt
Retten til spesialpedagogikk som en del av opplæringen er med andre ord en individuell rett som følger personen. Vedtaket på papiret skal sikre at eleven får tilstrekkelig utbytte av undervisning og omfanget eller behovet skal være fastlagt i en sakkyndig vurdering. I påvente av den sakkyndige vurderingen, ved ventetid, skal skolen likefullt gi et tilbud i rett omfang. NRKs kartlegging viser at skoleeiere, rektorer og de med ansvar for at skolehverdagen går i hop ikke har oversikt over hvordan timene brukes. Det er alvorlig. De som taper på dette er elevene, morgendagens voksne som ikke får det omfanget av undervisning de skal ha.
Rektorer og lærere forteller at mange skoler løser vikarbehovet ved at læreren som skulle drevet med spesialundervisning for noen få elever i stedet flyttes til å undervise en hel klasse. - NRK 21. feb 2023
Imens forvitrer enkeltvedtaket, som sjeldent eller aldri blir tatt igjen. Elevene det gjelder har ofte begrenset kapasitet til å ta igjen det tapte. Det spesialpedagogiske tilbudet på tilrettelegges når den aktuelle elev er mottagelig og tilgjengelig for opplæring. Sjeldent er det mulig å ta dette igjen med ekstratimer eller kveldsundervisning.
Systematisk nedgang i antall elever med spesped
Flere kommuner har gjennomført store prosjekter hvor de har hatt mål om å flytte spesialundervisningen inn i det ordinære tilbudet. En av disse er Bodø kommune, hvor Monica Tangen klage inn tilbudet til sin sønn Troy til Statsforvalteren i Nordland og fikk fullt medhold. I Bodø ble det avdekket at 26.000 spesped timer forsvant på veldig kort tid. Dette mønsteret finner vi i flere andre kommuner og HBF har kikket i tallgrunnlaget til store kommuner som Trondheim, Oslo og Stavanger. Mønsteret er det samme. Gradvis blir det færre elever med spesped vedtak. Dette skiller seg ut fra landssnittet. Der er tendensen motsatt.
Kommune | 2018-19 | 2019-20 | 2020-21 | 2021-22 | 2022-23 |
Bodø | 646 | 695 | 563 | 559 | 562 |
Trondheim | 1784 | 1538 | 1475 | 1380 | 1453 |
Oslo | 5008 | 4776 | 4609 | 4602 | 4764 |
Stavanger | 1738 | 1717 | 1681 | 1588 | 1521 |
(Kilde GSI, Utdanningsdirektoratet)
Ikke barna som endrer seg
Mønsteret en ser i disse kommunene skyldes ikke at barna har hatt mindre behov. Det er heller at det er gjort strukturelle endringer i hvordan skolen er organisert. Slike endringer innebærer rett frem at færre barn får tilbud om spesialpedagogisk undervisning og må ta til takke med tilbudet de får i den ordinære undervisningen. Konsekvensen av denne endringen er det lite kunnskap om, utover at de lokale folkevalgte får informasjon fra byråkratiet om at dette er kvalitetsutvikling i skolen. Stadig flere barn blir dermed overlatt til opplæring hvor de tidligere ikke hadde utbytte av det ordinære tilbudet, men nå altså skal ha det.
Ressurssparing?
Å være ansvarlig politiker er krevende. Folkevalgte blir satt til å fordele knapphetsgoder og behovene er større en pengesekken skal strekke til. Dermed er det enkelt å heie på tiltak hvor en kortsiktig reduserer antallet barn med spesialpedagogiske tilbud, da det åpenbart koster mer med ekstra personale med individuell rett til tilpasset opplæring. Det en ikke vet er de langsiktige konsekvensene, hvorvidt slike tiltak gir fremtidige utfordringer. Det mangler ikke på historier om både de personlige og samfunnsmessige kostnadene det er ved å ta igjen tapte muligheter.
Ikke færre barn, mer kommunal grådighet
Omfanget av barn med behov for spesialpedagogisk undervisning er rimelig konstant. Det har nasjonalt sett økt de siste årene, mens for de aktuelle kommunene kan synes som å ha gått motsatt veg. Omfanget tilsier at en sparer seg til fant, da det ikke er grunn til å tro at det har skjedd magi i hverken Bodø, Stavanger, Trondheim eller Oslo.
I mens sitter de ansvarlige politikere og ser på at kommunebudsjettet og årsoppgjøret nok en gang går i pluss. Barna våre blir tapere. Det må en rydde opp i.
