Helsehjelp i førskoletilbudet

Er det slik at barn med ulike helsebehov kan pålegges kortere oppholdstid i barnehage? Alle barn er barn og barnehagen har et likestilt ansvar for å tilrettelegge for god omsorg uavhengig av barnas funksjonsevne og medisinske behov. 

Andel barn i barnehage
97,1 prosent av barn mellom 3-5 år bosatt i Norge har barnehageplass. Av disse har over 96,4 prosent barnehageplass på 41 timer eller mer kan Statistisk Sentralbyrå informere om.  Selv om det å ha barnehage er et frivillig tilbud, forteller statistikken at det vanlige er å ha fulltids plass for barna sine. Barnehagen er i dag en viktig inkluderingsarena.

Vi i HBF opplever likevel at enkelte foreldre opplever at barn med ulike handikap blir tvunget til å ha et kortere barnehagetilbud enn barn flest. Slik avkorting begrenser disse barnas mulighet til å delta i det vanlige fellesskapet på lik linje med andre barn. 

Fortrinn til barnehageplass
Barn med nedsatt funksjonsevne har fortrinnsrett til barnehageplass (Barnehageloven § 13). Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter i denne sammenheng ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. Intensjonen bak denne bestemmelsen er prinsippet om tidlig innsats og at barnehage er en viktig inkluderingsarena for disse barna. I så henseende er det avgjørende at barna får en godt tilrettelagt og aktiv hverdag i samme omfang som barn flest. 

Medisinske utfordringer
Det er ikke til å komme bort fra at mange barn med ulike funksjonsnedsettelser også ofte har tett medisinsk oppfølging. Noen med relativt omfattende behov. Enkelte barn har for eksempel utfordringer knyttet til epilepsi eller til respirasjon og tracheostomi, som krever særskilt oppmerksomhet og voksent nærvær gjennom dagen. Skal tilbudet være forsvarlig og trygt må det være tilstrekkelig ressurser hele oppholdstiden. 

Tilretteleggingsplikt
Barnehageloven § 19g er tydelig på følgende: 

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.

I vurderingen av hva som er en uforholdsmessig byrde for kommunen, ligger lista høyt. Det være seg nødvendige bygningsmessige tilpasninger og nødvendige lønnsmidler til å kunne gi et individuelt tilrettelagt tilbud. Her er det flere avgjørelser i likestillings- og diskrimineringsnemnda som legger stor vekt på verdien av inkludering.

I tillegg gjelder Likestillings og diskriminineringslovens § 20 – som i hovedsak er likelydende barnehageloven og skal gi barnet likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter, men i tillegg omtaler at kommunalt tjenestetilbud også skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Altså, et barn med varige kjente helseutfordringer skal ikke bare ha en barnehageplass, men også et helsetilbud. 

Skille mellom pedagogikk og helse
Barn som søker og får tilbud om full plass i barnehage, inngår en avtale med barnehagemyndigheten, kommunen om oppholdstid. En fulltids plass i førskolen er vanligvis 41 timer i uka eller mer og lokale barnehagevedtekter setter ytre rammer for åpningstid. Innen dette plikter barnehagen å ha et førskolepedagogisk forsvarlig tilbud for barnet.

Hva så med helse, da foreldre i prinsippet har et dagtilbud de har rett til å nytte fullt ut. For barna med helseutfordringer som er varige og kjente, er det en naturlig konsekvens at kommunen i tillegg til tildeling av barnehageplass også fatter vedtak om nødvendig helsehjelp. Omfanget av denne må nødvendigvis være så stor at dagtilbudet ikke blir begrenset. 

Sendes likevel hjem
HBF erfarer at enkelte foreldre opplever et uforholdsmessig press om at barna må leveres senere, hentes tidligere enn andre barn på grunn av ressurssituasjonen i barnehagen. Slik praksis er etter hva vi kan forstå ulovlig og må opphøre. I det foreldre har vedtak om full barnehageplass, har de rett på å utnytte denne fullt ut.

Det nyttes mange vikarierende argumenter for at barna skal ha kortere dager enn andre barn. Eksempler kan være at barnet blir så slitent av barnehagedagen. Helsen til barnet tåler ikke så mye, og slike argumenter går rett inn i mamma og pappahjertet. Foreldre strekker seg langt, og lengre, for barnas beste. Argumentene som presenteres er likevel verdt å reflektere over, er det virkelig barnet som trenger kortere oppholdstid, eller er det mangelfull tilrettelegging for barnet?

Barnehageeier har et eget ansvar for å organisere innholdet i barnehagedagen slik at alle barn har utbytte hele dagen. Tilbudet skal være berikelse for barna og er også samfunnets måte å organisere nødvendig omsorg for barna slik at foreldre kan være i (full) jobb.