Hva med oss - familiene som må bygge om

Statsbudsjettet 2026 lover en tryggere alderdom. Det er bra, vi skal alle bli gamle. Men mens milliarder settes av til nye omsorgsplasser, aktivitetstilskudd og en eldreboligallianse, er det stille rundt hjemmene der livet faktisk starter: Husholdningene som får et barn med store funksjonsnedsettelser og som må bygge om for å få hverdagen til å henge sammen.

Å tilrettelegge en bolig for et barn som trenger rullestol, heis, bredere dører, trinnfrie innganger og et baderom som tåler både hjelpemidler og vekst, er ikke småtterier. Det er strukturelle inngrep, og store regninger. Tidligere fantes det et skattefradrag som gjorde slike investeringer litt mer mulig. Det er borte. I årets budsjett er det foreslått 89 millioner kroner til aldersvennlig oppgradering av egen bolig. Tiltaket kan treffe bredt, men det er ikke målrettet mot barnefamilier som står midt i omfattende, ufrivillige og ofte akutte ombygginger. Regjerninga foreslår at en får dekket 1/4 av kostnadene, inntil 75.000,- for ombygging av boligen for eldre. Barnefamilier er glemt. Kun en av fem boliger er tilgjengelige Statens boligsosiale organ, Husbanken har nylig publisert Boligundersøkelsen (2025), hvor en avdekker at svært få av norske husstander er tilpasset. I rapporten (kapittel 5.3, s. 23) står det at:

«35 prosent av respondentene er enig i at alle kan bruke boligen de bor i, mens 46 prosent er uenig i påstanden. 25 prosent av utvalget oppgir at de er helt enig i at boligen de bor i er tilpasset alle.»

Videre viser rapporten til at:

«Statistisk sentralbyrå anslår at rundt 20 prosent av boligene i Norge er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet eller kan bli tilpasset uten altfor store kostnader».

Småbarnsfamilier med funksjonshemmede barn bor stort sett som folk flest. En må legge til grunn at svært mange som blir foreldre dermed er nødt å bygge om hus vesentlig og ta store kostnader. Usolidarisk løsning Regjeringens mål er jo at eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme, for å spare utgifter. At ordningene som foreslås ikke tar inn yngre er svært uheldig. Dagens ordning med at kommunene selv bestemmer om og hvordan de skal bidra treffer dessverre ikke barnefamiliene. Den kanskje mest krevende økonomiske perioden er mens en er i etableringsfasen. Å få en tilleggsregning på flere hundre tusen, gjerne langt over millionen for å bygge om og tilpasse huset for familien er en kostnad få mennesker opplever, men de er våre medlemmer. Familier som har mer enn nok i hverdagen og som trenger offentlig støtte langt mer enn eldre som skal pusse opp badet for alderdommen. Vi tør hevde at den foreslåtte løsningen er direkte usolidarisk og nær diskriminerende for våre medlemmer som faller utenfor. Men dere får vel hjelp? Spørsmålet er er velkjent for våre medlemmer. Folk flest tro på at velferdssamfunnet stiller opp når du trenger det er overraskende. De fleste tror at en får hjelp? Sannheten er motsatt. Våre familier kjenner det spesielt godt på kroppen og lommeboka.

Nylig var familien Langeng / Hvitsand førstesidestoff i lokallavisa Fjell-Ljom, hvor de mangler en halv million for å få fullført nødvendig ombygging av deres småbruk. Saken forteller en historie som er svært vanlig og kjent blant familier til funksjonshemmede barn. Boligen de bor i må tilpasses og bygges om mye. En kostnad som er langt mer enn hva en kan forsvare på egen inntekt og hvor en har lånt til pipa og vel så det. Støtte fra topp-politiker Tidligere stortingspolitiker Heidi Grini (SP) tok opp saken i kommunestyret. Kommunedirektøren svarer som sant er, at kommunene er ikke pålagt å ha startlån og tilskudd, det er derfor en politisk prioritering. Grunnet den økonomiske situasjonen i kommunen har dette ikke vært et tema. Med andre ord, den hjelpa som folk flest tror finnes for våre familier finnes ikke i kommunene uten at det er handlingsrom. Presset kommuneøkonomi utfordrer Svært mange kommuner har trange tider, og skal en tro KS, interessorganisasjonen til kommunesektoren er det lite sannsynlig at det blir bedre med årets kommunebudsjett. Kommunene kvitter seg med det som ikke er lovpålagte oppgaver, herunder tilskuddsordninger for boligtilpasning. Det betyr derfor at familiene rundt om står med svarte-Per når behovene oppstår. Det er derfor skremmende å lese regjeringens forslag om å lage en ordning som er kun for de eldre, men som ikke ivaretar våre medlemmers klare og tydelige behov. Når Fjell-Ljomet helt til Løvebakken? Dagens regjering er avhengig av å ha støtte for sitt budsjettforslag, som betyr at de må forhandle med et eller flere partier for å oppnå et flertall. Utfallet av slik forhandling kan vi ikke forutsi, men HBF ser frem til å se om Senterparti toppens engasjement lokalt også smitter over på budsjettforhandlingene på Løvebakken. Det trengs her en sikring som fungerer og familier som trenger denne støtten kan ikke være prisgitt kommunen de bor i.