20. mars gikk høringsfristen på lovforslaget hvor regjeringen skal forby kommunene å plassere barn i sykehjem. Lovforslaget åpner fremdeles for unntak. Handikappede barns foreldreforening mener er krystallklare på at INGEN BARN SKAL VÆRE PÅ SYKEHJEM, uten unntak!

Høringssvar fra Handikappede barns foreldreforening
Dato: 20.03.2023
Handikappede barns foreldreforening (HBF) takker for muligheten til å komme med høringsinnspill. Det viktigste for oss er at
INGEN BARN SKAL VÆRE PÅ SYKEHJEM.
Og da må tydeligvis kommunene få INGEN MULIGHET TIL UNNTAK FRA DETTE. Vi mener lovforslaget tar for mye hensyn til kommunenes frihet. Kommunen har all makt når tjenestetilbud skal utformes. Det er nettopp derfor denne lovendringen nå er nødvendig – for å gi pasienter og pårørende makt i eget liv.
Vi viser også til høringene fra vår hovedorganisasjon Norges Handikapforbund og paraplyorganisasjonen SAFO. Vi støtter kommentarene i deres høringsinnspill.
I høringsbrevet framgår det at problemstillingen «barn på sykehjem» har lite omfang. Det vet vi at det ikke er. For hver eneste familie som må flytte barnet sitt inn på ett sykehjem er dette en enorm belastning. Syke og funksjonshemmede barn som har behov for omfattende helse og omsorgstjenester har også rett til ett vanlig liv med familien sin. Dette er det umulig å opprettholde på ett sykehjem med eldre pasienter i den samme institusjonen. Det er også svært belastende for foreldre, søsken og andre pårørende å forsøke å opprettholde ett vanlig liv på ett sykehjem.
Det er rapportert via kommunen at ingen av de familiene som i dag har barn på sykehjem ønsker en annen løsning. Dette vet vi at ikke stemmer, og det er provoserende at dette ikke problematiseres. Det er mange måter å gi samtykke på. At familiene har gitt seg og sluttet å kjempe etter en lang og utmattende kamp mot kommunen, eller har tatt imot det eneste tilbudet kommunen påstår de har mulighet til å gi - det er ikke samtykke.
Det er unødvendig å gi kommunene unntak for samtykkekrav inntil 60 dager. 60 dager er to forferdelige måneder hvor barnet og familien (eller den unge med tjenestebehov) er på en institusjon hvor de ikke ønsker å være. Enten lages en løsning på både lang eller kort sikt som det kan samtykkes til, eller så har man ikke samtykke til valg av bosted og må finne en annen løsning. Kommunene kan alltid få til en annen løsning, det er bare ett spørsmål om kostnad og vilje.
4.1.5 Alternativ til lovforslaget støttes ikke. Det er umulig å lage en formulering som sikrer at barn og unge på kommunale eldre institusjoner skal få ett livsmiljø som ligner sitt eget hjem. Og vi orker ikke tanken på hvor kreative kommuner kan bli i forsøket på imøtekomme dette kravet. Vi støtter derfor ikke dette alternativet.
Vårt krav er at ingen barn skal være på sykehjem eller i andre institusjoner sammen med voksne. Da må alle unntakshullene tettes, og det oppnås ikke med denne lovendringen heller.