Ved nyttår ble mange kommuner slått sammen. Det betyr at 1. januar våknet en av tre nordmenn som innbygger i ny kommune. Noen av disse opplever hva vi kan kalle kommunalt apartheid. Et eksempel gjelder Nordre-Follo kommune, hvor noen innbyggere får gratis SFO 5-10 trinn, mens andre må betale våren 2020.
Den nye kommunen heter Nordre Follo og er en sammenslåing av tidligere Ski og Oppegård kommune. Mens det i Ski har vært betaling for SFO fra og med 5 trinn, har samme gruppe elever fått gratis SFO i tidligere Oppegård kommune. Foreldre opplever dette som urimelig forskjellsbehandling. Denne forskjellsbehandlingen vil vedvare hele våren og opphøre høsten 2020. Da opphører den fordi det innføres et nasjonalt fritak for SFO egenbetaling 5-7 trinn i tråd med HBFs politikk.
Forskjellsbehandling I saksfremlegget rådmannen har skrevet, heter det:
I forbindelse med behandling av strategi og handlingsplan 2020-23 vedtok kommunestyret at gjeldene satser for SFO i tidligere Ski og tidligere Oppegård vil være ulike ut skoleåret 2019-20. Det betyr at det per i dag er ulike moderasjonsordninger for foresatte med barn på SFO, om man bor i tidligere Ski eller Oppegård. Nye vedtekter for SFO er vedtatt av kommunestyret 12. februar 2020 og vil gjelde fra 1. juli 2020. Brukerbetaling og moderasjonsordninger harmoniseres dermed fra og med skoleåret 2020-21.
Kort oppsummert, innbyggerne i den nye kommunen får ulike tjenester og avgifter ut i fra hvor de bor i kommunen. Det til tross for at det er en og samme kommune. Kommunalt apartheid, godkjent av de folkevalgte.
Prematurt – Her kan det virke som kommunens administrasjon ikke har tatt inn over seg konsekvensene av å være en ny kommune, uttaler hovedstyremedlem Håvard Ravn Ottesen, som har vært pådriver for nasjonal endring av egenbetaling SFO. Han utdyper: – Dette burde vært i orden med en ny kommune, og å rette opp i feil vil ikke utgjøre de store forskjellene for kommuneøkonomien.
Forskjellsbehandlingen blir av foreldre som er direkte berørt, oppfattet som urimelig og diskriminerende. Det er liten grunn til å tro kommunen ville sluppet unna med forskjellig byggesaksgebyr for ulike deler av kommunen. Der er gebyrene harmonert, mens for en liten gruppe elever som har behov for SFO etter fjerde trinn opplever altså foreldre ulikheter.
Mangel på status Ottesen påpeker at administrasjonens logikk i saksfremlegget de nå sender til politisk behandling vitner om mangel på prioritet av god politikk for funksjonshemmede: – Dette er nok ikke gjeldende bare i Nordre-Follo kommune, da antallet mennesker det er snakk om er liten og da er det ikke så enkelt å få på plass et tankesett som funker for politikere som sjeldent kan noe om hele fagområdet. Viktige saker for små grupper drukner i eldreomsorg og skolepolitikk. Det er viktig at også de “små sakene” får prioritet, da det er av stor betydning for de de gjelder.
Mulig løsning? Randi Hovde, fra Handikappede barns foreldreforening sitter som nyoppnevnt leder i rådet for personer med funksjonsnedsettelser i kommunen. Rådet er lovpålagt og skal ta opp saker som angår gruppen. Hun er glad for at saken nå tas opp og vil søke dialog med politikere. – Vi kan ikke ha det slik at det er forskjell på hvor i kommunen en bor, uttaler hun. Dette må ryddes opp i og hun kan ikke se at dette utløser kostnader kommunen ikke har råd til: – Løsningen ligger hos de folkevalgte om de kan vise litt handlekraft.
