Munnbind på fly

Det å reise i disse dager er noe folk flest prøver å unngå. Likevel er det enkelte reiser som må gjennomføres. Som smittevernstiltak, har derfor flyselskapene satt krav om munnbind. Det kan være utfordrende for noen. 

SAS kunngjør i pressemelding 13. mai mellom annet: 

Det blir obligatorisk for alle passasjerer over alderen 6 år å bære ansiktsmaske på alle SAS flyvninger fra d.18. mai til d.31. august.

Utmerket, flott og på tide, tenker mange. Media har rapportert om fulle fly og manglende smittevernstiltak. Men, hva med de som er over 6 år og ikke skjønner konseptet med munnbind. Flere barn og unge med ulike utfordringer er med et kognitivt nivå hvor dette med munnbind kan være utfordrende. 

Legeerklæring utilstrekkelig
Et medlem tok tidlig kontakt med SAS og fikk svar som tilsier at barn og unge uansett funksjonsnivå må bruke munnbind. Ellers vil barnet bli nektet ombordstigning. 

I kontakten med selskapet er det spurt spesielt om det vil være mulig å få unntak av regelen med legeerklæring, da barnets mentale alder er under 6 år.  

HBF erfarer at mange barn responderer ulikt på smittevernstiltak. Flere av barna er tett på og vanskelig lar seg tilpasse samfunnets generelle regler. Å ivareta avstandskrav for barn som er tett på og kan utvikle negativ adferd om de ikke blir sett og hørt er utfordrende. 

Risikerer å miste nødvendig helsehjelp
Tiltaket fra SAS er i tråd med internasjonale føringer på området, for å begrense smitte. Handikappede barn er storforbrukere av ulike helsetjenester og mange barn må reise langt for oppfølgning hos spesialisthelsetjenesten. I og med at Norge er et langstrakt land og det er ulike kompetanseområder, er det ikke uvanlig at innbyggere må reise med fly for å møte til ulike kontroller. 

I ytterste konsekvens vil dette medføre at de som grunnet sin funksjonsnedsettelse ikke evner å ha på seg munnbind ikke vil kunne reise for nødvendig helsehjelp. Noen av disse funksjonsnedsettelsene er ikke nødvendigvis like synlige. 

Viktig å kunne utøve skjønn
Leder Elin J Langdahl påpeker viktigheten av å kunne være lempelige ovenfor personer med særskilte behov. Selv om bestemmelser er viktig, er det også viktig å kunne forvalte de på en hensiktsmessig måte. Vi kan ikke risikere et utenforskap basert på smittevern og tilfører – en legger til grunn at alle som ellers kan selvsagt følger rådene.