Byens lykkelgiste kvadratmeter er lekeplassene. Gode uteområder skaper gode opplevelser. Hvordan er det med tilgangen til disse når en selv har en funksjonsnedsettelse? Vi i HBF har tillitsvalgte som jobber utrettelig for bedre uteplasser, slik at våre barn kan ta lik del i de lykkelige kvadratmeterne.
Om kun få år kan lekeplassforskriften feire tretti år. Sommeren 1996 var når den trådte i kraft og denne handler om sikkerhet. Bakteppet den gang var dyster, at barn skadet seg og noen ganger med fatalt utfall. Dermed ble både EU sand, gummidekke, forskrift, tilsyn og årlig sjekk av lekeplasser en realitet. Leke- og utehoppholdsplasser er viktige i nabolagene. Her samles folk, ikke bare barn, men og voksne og det gode nabolaget blir til. Likevel er det ikke per i dag et eget krav om universell utforming av nabolagets kanskje viktigste areal. Lovkravet er at bygg og arealer skal fylle formålet og dets hensikt. Nå er det på tide å få inn at alle nye uteoppholdsarealer skal være tilgjengelig for alle. Vi vil gjerne gå foran og vise gode eksempler.
Engasjerte medlemmer Hovedstyret har to engasjerte mennesker, Elizabeth Vatle Helgesen Chigwida i Bergen og Monica Tangen i Bodø, som begge er levende opptatt av gode lekeplasser. Disse sammen med et uttall lokale tillitsvalgte er levende opptatt av at de lykkelige kvadratmeterene blir for alle, også våre barn. - Lekeplassen ble en stor skuffelse, skriver Elizabeth i et innlegg i BA:
Tro det eller ei barn med funksjonsnedsettelser trenger også å leke gjerne sammen med funksjonsfriske kamerater. Det er først da de faktisk blir ordentlig inkludert blir synlige og får ta plass på barns viktigste sosiale arena. I leken bygges vennskap og gjennom lek oppleves mestring og livsglede.
Hun opplever at det brukes mye midler til lekeplasser og gode uterom uten at det blir tilrettelagt for alle.
Elizabeth er ikke alene om å oppleve at tilgjengelige uteområder er mangelvare. Vår nestleder Monica var ikke mindre tydelig da hun litt i forkant i Avisa Nordland kritiserte etablertingen av Renåsparken i Bodø:
Som mor til barn med funksjonsnedsettelse har jeg med undring fulgt utviklingen og den åpenbare diskrimineringen av en gruppe barn. Dette på tross av at lovgivningen også her er tydelig. Det skal legges vekt på universell utforming slik at arealet er tilgjengelig for alle særlig barns behov for leke og oppholds/uteareal
Tar bølgen for Bølgeparken
Rundt om i landet finnes det mange gode løsninger for inkluderende lekeplasser. En av de befinner seg i Mandal og er et eksempel til etterfølgelse. I tilknytning til Buen kulturhus, finnes Bølgeparken, som sto ferdig i 2012. Her har en tatt unviersell utforming og tilrettelegging til et plan man sjeldent finner i andre norske kommuner. Legg spesielt merke til huska for voksne, gode kontraster og punktskrift med taktilt kart. Dette er et eksempel til etterfølgelse.
Nødvendig for noen, til glede for alle
Et annet eksempel som er vedt å merke seg, er Ladeparken i Trondheim, eller Cirkus Parken, som google velger å kalle den. Historisk var det her omreisende Cirkus ble plassert og ble av politikerene omregulert til å bli en folkepark. I det politiske vedtaket var det en forutsetning at utformingen skulle være godt universelt utformet. HBF har besøkt parken, og selv om det mangler egen rullestoldisse, er dette en park som er verdt turen. Den er blitt så populær at den er en av topp ti besøksmål for familier i Trondheim. En liten detalj som mange ikke tenker på, er hvordan en har åpnet opp sittegruppene som er i parken. Alle skal få en plass rundt bordet. Møblene er de samme man finner i mange andre uteområder, men som dessverre ikke så mange har plassert de slik. Inkluderende design koster ikke noe ekstra, om en tenker riktig fra starten av.
Kommunene vil gjerne, men evner de?
KS eget nettverk for universell utforming har selv laget en informasjonsvideo om Ladeparken for å vise at det er mulig, om en vil. Dette nettverket er uten myndighet til å legge føringer for lokale kommuner, de er til for å vise frem gode eksempler til inspirasjon.
Utfordringen er gapet mellom vilje og evne. Mye av dette skyldes rett og slett uvitenhet og at de som beslutter og gjennomfører ikke har inkluderende design fremst på blokka. Svært ofte er det begrensede midler og en må velge ut i fra "katalogløsninger". Å engasjere en landskapsarkitekt og å ha dialog med brukermiljøene er krevende i travle byråkratiske hverdager, men samfunnsnytten er stor.
Vegen videre HBF er opptatt av at uteområder for fremtiden skal være basert på inkluderende design. Vi har betydelig brukererfaring på løsninger som både ikke fungerer og de som fungerer. I stedet for å kun vise frem det som ikke fungerer, er vi vel så opptatt av å rose løsningene som faktisk fungerer. Det er nå kun få år til lekeplassforskriften fyller 30 år. Da er det på tide å snu fokus fra kun sikkerhet til å også inkludere alle. Deltasenteret laget i 1999 en veileder, lekeplassen for alle. Denne er på høy tid at blir revidert og modernisert. Dette ansvaret ligger i dag hos BufDir, og i fraværet at denne veilederen ligger åpen på deres sider, deler vi her.
Vi er der og vi ønsker fremdrift!
