Når nærskoleprinsippet utfordres

I nye Lillestrøm kommune kan en lese om Maia (13) som mistet plassen på SFO tilbudet hun og familien har behov for. I følge kommunens nye vedtekter heter det at barn med særskilte behov på 5. -10. trinn og som har plass på kommunens spesialskoler, gis mulighet til å søke SFO-plass ved kommunens tilrettelagte tilbud.

– Da vi skulle levere datteren vår hos SFO tirsdag fikk vi beskjed om at hun ikke lenger hadde tilbud der. De ansatte så nesten ut som spøkelser da vi dukket opp, for de visste jo at vi ikke skulle komme dit mer. Det hadde ikke vi fått noen beskjed om. sier foreldrene til Romerike blad 07. august. 

Lillestrøm kommunes og andre kommuner har ofte lignende bestemmelser i sine SFO vedtekter. Dette er alvorlig, da folkevalgte lokalt bryter med lovgivers intensjon om at alle barn skal rett til å benytte nærskolen. 

Grunnleggende feil
Det er et overordnet prinsipp i norsk opplæringslov om at alle barn har rett til plass i nærskolen. For barn og unge med særskilte behov er SFO et tilbud for barn fra og med 5.-7. trinn og noen har og regelverk om SFO i ungdomsskolen 8-10. trinn. Dette er hva Lillestrøm kommune har gjort, andre fatter vedtak om AKS tilbud, da det ikke er hjemmel for SFO i ungdomsskolen etter opplæringsloven. 

Mange kommuner har derfor fattet vedtak om annet tilsyn før og etter skoletid for ungdomsskole – da etter helse- og omorgstjenesteloven – som er riktig. Disse barna kan, i motsetning til andre barn, ikke være uten tilsyn mens nærpersoner er i arbeid eller annet. Innholdet i tilbudet er ofte forbausende likt det de ville hatt i et ordinært SFO tilbud, med de kvaliteter og diskvaliteter tilbudet har.  

Tvinges inn i spesialskoler
Når kommunene ikke tilbyr tilsynsordninger i den skolearenaen barna og etterhvert ungdommen har undervisningen på, vil det utløse en forventning om at barna bytter opplæringsarena. Dette fremgår tydelig av Lillestrøm kommunes vedtekter, og Handikappede barns foreldreforening gikk gjennom SFO tilbudet 5-7. trinn i forbindelse med nasjonal evaluering av SFO. Da fant vi at svært mange kommuner kun har SFO tilbud ved spesialskoler, da de tydelig plasserer «slike barn» i den typen undervisningsarena

Skudd for baugen for inkludering
Alle barn har rett på et godt skolemiljø og en opplæringsarena som gjør at barna får bli den beste utgaven av seg selv. Utdanningforbundet har over tid gått gjennom at det er betydelig underrapportering av elever som får opplæring i særskilt tilrettelagte tilbud og spesialskoler. I en artikkel fra 2018 vises det at aldri har så mange barn som nå gått ved en spesialskole, og det ble i 2013 avdekket at det manglet rapportering av 71 slike tilbud. 

– Vi må snakke åpent om at barn og unge ofte får et tilbud om spesialskoler og derigjennom mister mye av den daglige kontakten med jevnaldrende barn og unge i nærmiljøet, uttaler Elin Langdahl og fortsetter: – Det er derfor prisverdig at foreldre og ungene selv tar kampen og ønsker en opplæring i nærskolen. Å bli tvunget inn i spesialskole for sikre et tilsynsbehov før og etter skoletid er et skudd i baugen for inkluderingstanken som skal gjennomsyre samfunnet konkluderer hun. 

Skaper unødig avstand og segregering
Nye kommunegrenser medfører fort at kommunens pliktansvar for SFO for barn fra og med 5. trinn blir sentralisert for. Dette medfører en vesentlig ulempe for barna det gjelder, da de fort ender opp med å ha store deler av morgen og ettermiddagstiden til transport til og fra. Barn med sammensatte behov vil dermed få en merbelastning i forhold til barn som ellers drar nytte av nærskolen sin. Når de ikke lengre deltar i den daglige opplæringen, vil de gradvis forsvinne ut av nærmiljøets sosiale omgang og blir ikke bare fysisk adskilt fra barna, men får en sosial isolasjon som kan være uheldig. 

Kommunen har derfor også et selvstendig ansvar for å finne løsninger som er til barnets beste og i tråd med barnet og familiens forventninger og ønsker. Dette kan være å finne alternative tilbud. Eksempelvis at det innvilges vedtak om brukerstyrt personlig assistanse, slik at barnet og ungdommen fritt kan delta der en selv ønsker det – i stedet for å bli skysset til kommunens spesialtilbud og «satt på vent» i påvente av at det skal komme transport hjem når mamma og pappa er ferdig på jobb. 

Fiks det – bare fiks det
I Romerikes blad gis det en åpning for at Mari får fortsette ut september, slik at kommunen får mulighet til å få på plass et alternativt tilbud. HBF har tidligere reagert på kommunal ulikhet for Askøy kommune. Da var konklusjonen, fiks det – bare fiks det (https://www.hbf.no/fiks-det-bare-fiks-det/)  Også for Lillestrøms vedkommende er det klar melding. Dette må de rydde opp i. Mari fortjener et tilbud der hun er inkludert i det miljøet hun har størst utbytte av. Dette er det familien og Mari som vet best og ikke kommunale regelverk.