Mange har fått med seg det nasjonale tilsynet av barne- og avlastningsboliger. Alt for mange kommuner ender opp med tilsynsrapport med lovbrudd. Helsetilsynet følger opp og publiserer stadig nye rapporter. Siste på lista er fire nye kommuner, hvor alle har lovbrudd. Når skal vi være trygge på at kommunene er i stand til å levere et godt tilbud til barna våre?
Svært mange kommuner får et tilsynsresultat med lovbrudd. Det står ikke på viljen, men evnen til å gjennomføre en god omsorg for barna det gjelder. Vi i Handikappede barns foreldreforening har fulgt det nasjonale tilsynet tett over tid. Mange av de tilsynene hvor det er lovbrudd skyldes ikke mangel på ressurser, men måten man har valgt å organisere tilbudet til barna. Noen få kommuner har fått et tilsyn uten lovbrudd, men disse er i et mindretall. Siste fire kommuner gjør dessverre ikke statistikken bedre, med lovbrudd i Askøy, Indre Østfold, Kinn og Stjørdal kommuner. Etter hva HBF erfarer, har det vært forbausende lite politisk oppmerksomhet i disse og andre kommuner med lovbrudd. Dette er alvorlig, i og med at våre barn er en særskilt sårbar gruppe. Vi vil derfor bevisstgjøre de folkevalgte i alle fire kommuner om lovbrudd, slik vi har gjort i øvrige kommuner med lovbrudd. Ikke bare negative funn Den nasjonale digitale konferansen UngSOR ble gjennomført nylig. Under denne var det nasjonale tilsynet for barne og avlastningsboliger et av temaene. Det er gjennomgående mange tilsyn som er med lovbrudd og det er ikke ført tilsyn med alle barne- og avlatningsboligene. Samtlige rapporter som er offentlige er å finne på Helsetilsynets nettsider. Helsetilsynet presenterte her også at det er noen kommuner som får til et god tilbud. Her løfter de frem at blant de som får det til er det en del fellestrekk. Dette er:
har systematisk planlegging, evaluering og korrigering av tiltak og at det sørges for at viktige habilteringstiltak følges opp
det er fokus på habilitering og opplæring i tjenesten
tydelig fordelt ansvar og ansatte gis opplæring og veiledning
barn, foreldre og andre instanser involveres
jevnlige treffpunkt, samarbeids-, fag- og evalueringsmøter
tydelige overordnede mål, delmål og tiltak knyttet til hvert enkelt barn
journal som samsvarer med tiltakene og delmål, slik at en kan evaluere
de ansatte er oppdatert på endringer i barnas behov
og kommunen har et fungerende kvalitets og styringssystem og at det blir gjennomført internkontroll
Opptar Barneombudet . En av stemmene som har engasjert seg er Barneombudet, som arbeider med barns rettigheter på alle områder, herunder rettighetsutfordringer, barn som vokser opp i særlig sårbare situasjoner og at tilbudet er i tråd med barnas grunnleggende rettigheter.
Barneombudet har tatt opp de foreløpige funnene i dialog med departementet og understreker viktigheten av barnas menneskeretter som også er inntatt i den norske Grunnloven. Barnas beste er styrende og barn skal ha rett til et fullverdig og anstendig liv, rett til utvikling. Barn plassert i offentlig omsorg, som avlastning og barnebolig er det risiko for at vikarierende hensyn setter tilbudet. Det kan være ansattes behov, tilstrekkelig med folk mv.
Silje Hasle jobber hos Barneombudet og understreker at tilsynet, slik det nå foreligger utfordrer barns grunnleggende rettigheter. Det er mangel på medvirkning. Ombudet påpeker at det er utfordrende å finne gode beskrivelser på hva som er et forsvarlig tilbud, det er manglende styring og svake rutiner ute i tjenestene. Ombudet påpeker også at det er 14 år siden forrige tilsyn, og hvor resultatene den gang viste mye det samme. Det er derfor grunn til å stille spørsmål det bør være mer regelmessige tilsyn.
Viktig å jobbe fremover
Vi i HBF er opptatt av at kommunene tar det lovmessige ansvaret de skal ha. Mange av våre medlemmer opplever at terskelen for å søke om avlastning er høy og når kvaliteten på tilbudet ikke er god nok, kan det medføre at terskelen blir enda høyere. Som en forelder sa til Barneombudet, når avlastningen blir en belastning, hvordan skal vi da senke skuldrene?
For HBF er det viktig at en nå jobber sammen med kommunene om å finne riktige løsninger for våre familier. Omfanget av barn med behov for avlastning er ikke blitt mindre over tid. Det er ikke sikkert at alternative organiseringsformer som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) alltid er svaret. Kommunene må ha et variert tilbud av tjenester som kan tilpasses det enkelte barn og families behov.
Her er fremdeles mye jobb å gjøre fremover.
