Økonomisk bistand

Det å få et barn med funksjonsnedsettelser er en utfordring for mange foreldre. Hverdagen blir ofte snudd på hodet og mange opplever problemer i forhold til sin arbeidssituasjon.

Noen barn kan ha lange sykdomsperioder som krever oppfølging, mens andre barn krever mye daglig omsorg og pleie. For mange kan det bli en belastning i forhold til egen økonomi i tillegg til belastningen med det å få et barn med funksjonsnedsettelser.

Det finnes ulike ordninger for økonomisk bistand, de fleste stønader gis fra NAV, mens kommunen kan yte også yte tilskudd sammen med Husbanken.

Be gjerne om hjelpe fra sosionom på sykehus eller fra lokal koordinator i kommunen når du skal skrive søknader.

HBF sine likemenn har også egne erfaringer med å skrive søknader og kan komme med gode råd og tips.

Pleiepenger

Formålet med pleiepenger er å erstatte tapt arbeidsinntekt når du har omsorg for et barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade.

Hvem kan få pleiepenger?

Pleiepenger kan gis til foreldre eller andre nære pårørende dersom hensynet til barnet tilsier det. For å motta pleiepenger kreves det at du har lønnsinntekt. Avgjørende for hvilke omsorgspersoner som har rett til pleiepenger er vedkommendes nærhet til barnet. Profesjonelle aktører rundt barnet, som for eksempel støttekontakter, avlastningshjem og lignende anses ikke som annen omsorgsperson i forhold til å ha rett til pleiepenger, hvis de ikke samtidig har en privat tilknytning til barnet som nevnt over.

Pleiepenger i livets sluttfase gis til nære pårørende

Det er et vilkår for rett til pleiepenger at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. 

Les mer på nettsidene til NAV

Grunnstønad

Grunnstønad kan gis til å dekke – helt eller delvis – ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse.

Hvem kan få grunnstønad?

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende.

Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1.

Dette kan du gjøre selv

  • Innhenting av legeopplysninger evt. også andre rapporter(for eksempel fra PPT-kontor eller skolerapport mv.)
  • Dokumentasjon av ekstrautgifter (for eksempel kvitteringer evt. oversikt/oppsett over sannsynliggjorte løpende ekstrautgifter)

Hva kan du få?

Her er eksempler fra Nav sine sider på hva du kan søke stønad til:

  • drift av tekniske hjelpemidler
  • transport
  • førerhund
  • hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
  • bruk av proteser, støttebandasjer o.l
  • fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis
  • slitasje på klær og sengetøy

Grunnstønad gis etter seks satser.

Les mer om grunnstønad på sidene til NAV.

Hjelpestønad

Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming.

Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter deg i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

Når foreligger et særskilt pleie- og tilsynsbehov?

Når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt, og der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.

Dette kan du gjøre selv

Innhenting av legeopplysninger evt. også andre rapporter (for eksempel fra PPT-kontor eller skolerapport mv.)

Forhøyet hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.

Det er en forutsetning at forhøyet hjelpestønad øker barnets muligheter for å bli boende hjemme.

Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:

  • hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
  • hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
  • hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
  • hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

Det er den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/tilsynet som er avgjørende, og ikke omfanget av utgifter til leid hjelp eller inntektstap som følge av pleiebyrden.

Hvordan søker du?

Du må søke skriftlig om forhøyet hjelpestønad.

Det er viktig at søknaden inneholder:

  • erklæring fra legen som viser
  • Hvor mye funksjonsevnen er nedsatt og årsaken til dette
  • Hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
  • beskrivelse fra deg av
  • Hvor omfattende pleieoppgaven er
  • Hvor mye den binder den som gjør arbeidet

Hva kan du få?

Forhøyet hjelpestønad gis etter 3 satser.

Les mer om hjelpestønad på sidene til NAV.

Omsorgsstønad

Omsorgsstønad kan gis til foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn med nedsatt funksjonsevne. Tjenestene ikke økonomisk behovsprøvd og er ikke en reell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Omsorgsarbeidet må foregå i eget hjem og er blant annet ment for å styrke barnets muligheter for å bli boende hjemme.

Foreldre må selv søke kommunen om omsorgsstønad. Vedtaket fra kommunen skal inneholde opplysninger om tjenesten gis helt eller delvis, eventuelt avslag, klagefrist og hvor klage kan sendes.

Tjenesten finansieres og administreres av den enkelte kommune som avgjør om omsorgsstønad skal gis, hvor mange timer som kan gis og timesatsen. Kommunene praktiserer tjenesten ulikt, enten gjennom et ansettelsesforhold i kommunen eller ved at den som mottar omsorgsstønad engasjeres som oppdragstaker for kommunen. Dette får forskjellige konsekvenser for skatt, feriepenger og eventuelle sykepenger.

Ved utmåling av omsorgsstønad kan kommunen ta hensyn til om barnet mottar hjelpestønad og eventuelt andre tjenester. Verken hjelpestønad eller omsorgslønn vil vanligvis gi full betaling for det omsorgsarbeidet som faktisk utføres. Kommunen plikter å foreta en helhetlig vurdering der omsorgstønad sees i sammenheng med andre tjenester som mottas. Retten til omsorgsstønad står svakere enn retten til andre sosiale tjenester.

Stønad til trygdebil

Det kan gis stønad til bil gjennom folketrygden dersom barne har en varig funksjonsnedsettelse eller psykisk lidelse som gjør at barnet ikke kan benytte offentlige transportmidler. Det kan også gis stønad til spesialtilpasning av bilen og kjøreopplæring for den som skal kjøre bilen.

Dersom det ikke er nødvendig å spesialtilpasse bilen med heis eller rampe for at barnet skal komme inn og ut av bilen, gis det stønad til en vanlig personbil, en såkalt gruppe 1 bil. Stønaden gis i form av et pengetilskudd og familien må kjøpe en hensiktsmessig bil selv. Dersom bilen må spesialtilpasses med heis eller rampe, gis det et rente- og avdragsfritt lån til en bil i gruppe 2, en såkalt kassebil.

Bilen formidles gjennom hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er behovsprøvd i forhold til inntekt. Når det gis stønad til bil til barn, legges forsørgernes inntekt til grunn.

Du kan få grunnstønad til drift av bil. Dersom du har behov for råd og hjelp ved valg av bil, kan du kontakte kommunehelsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen i fylket.

Andre trygdeytelser

Overgangsstønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad er ytelse til livsopphold for enslig mor eller far som er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barn. Stønadsperioden er begrenset, og det legges til rette for å benytte stønadstiden til kvalifisering for selvforsørgelse. I tilfeller der hensynet til sykt barn hindrer kvalifisering eller deltakelse i yrkeslivet, kan stønaden forlenges inntil barnet fyller 18 år. Det kreves dokumentasjon for å utvide stønadsperioden.

Les mer om overgangstønad på sidene til NAV.

Stønad til barnetilsyn når mor eller far er enslig

Stønad til barnetilsyn er en skattefri ytelse som gis når den enslige forsørgeren på grunn av arbeid eller utdanning, har utgifter til barnepass. Arbeidet eller utdanningen kan foregå i hjemmet. Stønad til barnetilsyn kan også gis dersom aleneforsørgeren er reell arbeidssøker eller etablerer egen virksomhet. For å ha rett til stønad til barnetilsyn må utgiftene dokumenteres. Stønaden gis som hovedregel til barnet har fullført fjerde skoleår.

Hvis barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, kan stønaden forlenges. Ved forlengelse er det nødvendig at lege, PP-tjeneste e.l. dokumenterer behovet.

Les mer om stønad til barnetilsyn på sidene til NAV.

 

Særfradrag i alminnelig inntekt

Skatteloven har flere bestemmelser om særfradrag i alminnelig inntekt. Bestemmelsene omfatter særfradrag for alder og uførhet mv., lettere nedsatt ervervsevne samt uvanlig store kostnader ved sykdom. Skatteloven setter ingen spesielle krav til type helseproblem for å få særfradrag. Kravet er at funksjonsnedsettelsen eller sykdommen må være varig, altså mer enn to år.

Særfradrag i alminnelig inntekt for usedvanlige store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom

Det må dreie seg om utgifter du eller den du forsørger ikke ville hatt uten sykdommen. Dersom det er utgifter som overstiger minstebeløpsgrensen (f.t. på kr 9180), har du krav på fradrag. Det er ingen øvre begrensninger for fradraget. Minstebeløpsgrensen gjelder ikke dersom det er tilsynsutgifter til barn med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse. Du må legge fram legeattest som bekrefter sykdommen, attesten må også sannsynliggjøre sammenhengen mellom sykdommen og utgiftene du krever særfradrag for. Utgiftene må være betalt av egne midler, og du må kunne dokumentere dem med kvitteringer eller sannsynliggjøre dem på annen måte.

Kommunal bostøtte

I tillegg til de statlige bostøtteordningene gjennom Husbanken har kommunene egne boligtilskuddsordninger. Disse samordnes med den statlige bostøtten. Kommunal bostøtte gis til trygdede og pensjonister med lave inntekter. Mottakerne må ha uførepensjon,alderspensjon eller etterlattepensjon.

Kontakt: Kommunens boligkonsulent eller boligkontor

Tilskudd fra husbanken

Grunnlån

Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen samt sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygninger av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger.

Søknaden skal sendes Husbanken.

Startlån

Startlån skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig eller har behov for bistand for å kunne bli boende i boligen. Ordningen administreres av kommunene og retningslinjer og praksis vil kunne variere noe fra kommune til kommune.

Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der andre gir grunnfinansiering. Startlånet kan også brukes til refinansiering av dyre lån.

Les mer på sidene til husbanken.