Midt i travel valgkamp var FrPs partileder Sylvi Listhaug nysgjerrig på vårt arbeid med barnekoordinator. Hun fikk mulighet til å bli med hjem til Selma, mor til Åse (12) for en samtale om hva som skal til. Hva kan folkevalgte gjøre for våre familier?
Handikappede barns foreldreforening sendte tidligere i sommer ut en invitasjon til alle folkevalgte om å få kunnskap, i form av sommerlektyre og TUNG TIDS TALE tilsendt. Kunnskap er makt, og vi fikk svar fra mange ordførerkandidater rundt om i landet. Overraskende mange fra Fremskrittspartiet, som er veldig veldig bra. Selvsagt fikk også Listhaug med seg boka for å lese mens hun farter land og strand i bobil i innspurten. Møtet med Selma Selma jobber i dag halv stilling på grunn av meromsorgen for Åse. HBF har laget en videoreportasje som beskriver hverdagen hennes og var den direkte foranledning til møtet. I denne sier hun at hun har hørt om en barnekoordinator, men aldri sett en.
Hjemme hos familien kunne Selma fortelle om hva meromsorgen gjør med familien. Evige søknadsrunder og avslag som må påklages, og omgjøres. Runddans med Statsforvalteren og at det tar tid å komme til riktig tjenestenivå. I dag har datteren Åse egen BPA ordning kombinert med avlastning i avlastningsbolig. Historien til Selma er ikke unik, det er mange slike historier. Historier som går inn på selv den mest garvede partileder. Når Selma fortalte at de måtte be om å bytte bydel for å få en bedre dialog enn fastkjørt kommunikasjon med kommunen vekket dette interesse. God kommunikasjon viktig Trøblete kommunikasjon hvor familien må gå til forsvar og kommunen fraskriver seg ansvar er ikke greit. Saksbehandlere som vet best og ikke lytter, er det vanskelig å få til et tillitsbasert forhold til. Selma opplever at de folka som jobber i å gi tjenester til dattera er flinke, men at det sitter "dørvoktere" og holder igjen i systemet. Hun har aldri søkt om mer enn de trenger, mens avslagene fra den gamle bydelen gjorde noe med henne. Viktig med engasjement hos politikerne Et av temaene gikk på at selv om lovendringen om barnekoordinator var en realitet for vel et år siden, har kommunene ikke gjort særlig. I beste fall har de fått ny tittel på den tidligere koordinatoren for ansvarsgruppe. Det er ikke intensjonen. Skal kommunene lykkes med innføring av barnekoordinator, er en forutsetning at lokale folkevalgte etterspør status og bidrar til utvikling. FrP har folkevalgte i de fleste norske kommuner og vårt råd til Sølvi Listhaug (som det er til alle partiledere) er å be kommunestyrerepresentantene utfordre administrasjonen. Hva har skjedd og hvordan følges dette opp. Blir foreldrene hørt og involvert? Listhaug var nysgjerrig og glad for å få overrakt rapporten PwC har laget sammen med oss om god praksis for barnekoordinator. Denne forteller at svært få barnekoordinatorer har fått mandat og myndighet til å gjøre jobben. Dette er noe å følge opp. De vanskelige overgangene
Neste år skal Åse begynne på ungdomsskolen. Hun går nå på et særgruppetilbud, men ingen i kommunen kunne fortelle med sikkerhet at hun fikk fortsette på et tilsvarende tilbud på nærskolen. Dette fordi tilbudet der er byomfattende og fordeles etter søknad litt ut på våren. For Selma er det åpenbart at hennes datter vil ha best utbytte ved det byomfattende tilbudet. Det er ikke akkurat rocket science, et barn med store og vedvarende behov trenger å få en god overgang til neste arena. Men fordi det ikke var noe klart, ble det mange telefoner, eposter og henvendelser før en klarte å lande. En fungerende barnekoordinator ville kunne skjært igjennom og si at SÅNN BLIR DET, ferdig snakka. Ikke bare 0-18 - også 0-23 år Selma kan også fortelle om hvor viktig det er å ha en åpen og ærlig samtale med kommuen om alle overgangene. Også den som skjer når Åse blir 18 år. Per i dag har Trondheim kommune et vanntett skott mellom tjenester for barn 0-18 år og på 18 års dagen skal helse og velferd for voksne overta. Denne overgangen bekymrer Selma mye. Det har vært mye politisk fokus på manglende tjenester for voksne innen bo og aktivitetstilbudet for utvilkningshemmende, som er neste stopp for Åse når hun blir voksen. Barnekoordinatoren må være i stand til å fatte beslutninger som er sektorovergripende og i stand til å ta den plassen en etter intensjonen skal ha, noe vi i Handikappede barns foreldreforening er opptatt av. Marsjordre til alle kommunestyrerepresentanter Handikappede barns foreldreforening ser frem til at Sylvi Listhaug gir beskjed til både dagens og morgendagens folkevalgte at her er en viktig jobb å gjøre. Brett opp ermene og se til at kommunen kommer i en tillitsposisjon til familiene med meromsorg og se til at barnekoordinatorordningen blir bra. Handikappede barns foreldreforening oppfordrer selvsagt enhver folkevalgt til å stille slike spørsmål og takker også Sylvi Listhaug for hennes engasjement for våre familier.
Mange kommuner står på nær bar bakke
Rett etter besøket hos Selma, publiserte VG historien til HBFs leder Annette Jensen hvor hennes sønn er innlagt på grunn av manglende tjenester fra kommunen. Hun bor i en helt annen del av landet, i Kristiansand, hvor barnekoordinator er fraværende. Denne historien er ikke unik, det er mange som blir kasteballer i systemet og hvor kommunen ikke evner å ta det lovpålagte ansvaret.
I disse sakene har de folkevalgte et kollektiv ansvar for å se til at barn ikke blir skadelidende og første steget på vegen er å få til handlekraft.
