Nå endres veilederen for smittevern for skoler. Dette er flott for de fleste elever, men hva med barn med særskilte behov og vedtak om spesialpedagogikk? Hvilket tilbud får de i tiden fremover? I morgen møter Kunnskapsminister Guri Melby pressen på Luhr skole for å presentere ny veileder.
Luhr skole er en skole 1-7. trinn og har 485 elever. Andelen elever med vedtak om spesialpedagogisk tilbud er ikke offentlig for Lørenskog kommunen. Kommunen skriver at de har gitt et tilbud til elever med særskilt omsorgsbehov, som også tilbud om å komme på skolen og at det allerede i mars var flere elever som benyttet seg av tilbudet.
Spørsmålet en må stille, men som ofte blir glemt: Får barna det spesialpedagogiske tilbudet de har vedtak om?
Like muligheter for alle? Handikappede barns foreldreforening er levende opptatt av at alle barn skal ha utbytte og få like muligheter ut i fra sine forutsetninger gjennom opplæringstilbudet. Vi erfarer at svært mange barn og unge med særskilte behov ikke får det tilbudet de har vedtak om. Forklaringene er mangfoldige, at det ikke finnes nok ressurser i skolen: Enten fordi det ikke er arealer å oppdrive, eller at bemanningskabalen ikke går opp uten at spesialpedagogisk personale og assistenter settes inn i det ordinære tilbudet.
Gap mellom veileder og praksis Utdanningsdirektoratets veileder er utvetydig:
Elever som har enkeltvedtak om for eksempel spesialundervisning (…) skal som hovedregel få det tilbudet som følger av vedtaket. (…) Skoleeier kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Det skal være en høy terskel for å gjøre tilpasninger. I vurderingen skal det legges stor vekt på elevens beste (…)
HBF erfarer at mange elever får et tilbud som ikke samsvarer med enkeltvedtaket, og kommunene har liten praksis for å registere avvik mellom vedtak og faktisk ytt tilbud. Her er det store mørketall.
Sist i køen Barn og unge med vedtak om spesialpedagogiske tjenester skal som hovedregel ha en sakkyndig vurdering hvor barnet får en individuell rett til forsterket opplæring. Det for å kunne få et best mulig utbytte av opplæringen. Kostnaden ved å ikke få denne ekstra støtten vil være stor for det enkelte barnet.
– Barn med særskilte behov trenger tilrettelegging av skolehverdagen for å unngå å falle unødig bakpå. Om alle sto på samme “startstrek” før 12. mars, har denne gruppen elever fått et kvalitativt dårligere tilbud enn andre som enklere har utbytte av hjemmeskole og kan følge med. Når skolene startet på igjen, har de i liten grad forlatt startstreken, mens andre elever gjerne har sprunget både 100 meter og lengre. Når en står igjen på startstreken og skal hente igjen de andre krever det ekstraordinær innsats – som barna ikke får, uttaler Elin Langdahl – leder i HBF og fortsetter: – Vi frykter at manglende kommunal prioritering og evne gjør at våre barn betaler en ekstraordinær pris.
Støtte fra ekspertutvalg Langdal får støtte fra Ekspertgruppen som ble nedsatt for å gjøre samfunnsøkonomiske analyser av smittevernstiltak, som skriver i en av rapportene fremlagt samme dag:
Vi vil bemerke at det er veldig viktig at skolene får programmene for spesialundervisning og tilrettelegging i gang igjen. Konsekvenser for sårbare barn og unge var en vesentlig konsekvens av nedstengningen, og det bør nå prioriteres å gi disse gruppen særlig god oppfølging en periode for å forhindre at en spesielt sårbar gruppe faller bakpå.
Det er nå det gjelder HBFs kartlegging av hvordan barn og unge og deres familiers tilbud under skolestenging viser at alt for mange barn ikke får utbytte av det spesialpedagogiske tilbudet skolene har gitt, eller ikke gitt. Etter skoleåpning rapporteres det løpende om barn som bare får et delvis tilbud.
Regjeringen har satt av 400 millioner til tiltak til barn og unge som er sårbare, men mange av tiltakene kompenserer ikke for bortfallet av tilbud. Sommerferien står for tur, nå har vi ikke råd til at barn og unge med ekstra behov blir stående sist i køen.
Derfor er vi veldig spent på å høre ministerens svar på spørsmålet: Hvordan skal vi sikre at barn med spespedvedtak får det tilbudet de har vedtak om?