Usikker uten hår

Frode Alnæs

Tekst: Hege Tegler
Foto: Terje Nordahl

Frode Alnæs er en svært allsidig musiker som har markert seg på mange områder og innenfor en rekke sjangere, spesielt rock og jazz. I 1980- og 1990-årene hadde han stor suksess med rockgruppen Dance With a Stranger. Etter
fullført gymnas i Kristiansund gikk Alnæs på musikklinjen ved Nordmøre Folkehøgskole i Surnadal 1978–79. Deretter studerte han i Trondheim 1979–82, bl.a. sammen med Tore Brunborg og Nils Petter Molvær. Han var i det første
kullet som ble uteksaminert på jazzlinjen ved Trøndelag Musikkonservatorium, der han fikk beste karakter i gitarspill.

Alnæs’ hjertebarn var i mange år gruppen Dance With a Stranger, som han var med på å danne 1984, og som etter en trang fødsel fikk sitt store gjennombrudd under Spellemannpris-showet 1988. Sammen med vokalisten Øyvind Elgenes, trommeslageren Bjørn Jenssen og bassisten Yngve Moe har Alnæs gitt ut 7 CDer med Dance With a Stranger; all musikken på disse CDene er skrevet av Alnæs selv. Samarbeidet i gruppen lå nede i noen år fra 1995, men ble
midlertidig tatt opp igjen med CDen Happy Sounds i 1999. Alnæs gav 1996 ut sin eneste solo-CD, Frode, der han også er vokalist.

Et språk uten ord

«Det er helt fantastisk å være her.» Slik starter intervjuet med Frode Alnæs. Den kjente gitaristen er et lett intervjuobjekt,han er pratsom, blid og øynene gløder når han forteller. «Jeg elsker sånne settinger og miljøer. Det er noe av det artigste jeg gjør som artist», forteller han.

«Musikk er språk uten ord. Alle kan gi repons på det, fordi det snakker rett til hjertet. Det er en unik måte å kunne komunisere med alle på.» Frode har vært programleder for Plan Norge-aksjonen i noen år og har i den forbindelse fått reist mye rundt i verden. «Uansett utgangspunkt så er det noe med musikk som går inn i hjertet på menneske. Det er ett internasjonalt språk, og uansett utgangspunkt er musikk noe alle forstår. Fattig og rik betyr ikke så mye i musikken», forteller Frode og forteller også om ulike barn han har møtt på reisene sine. Barn som lever i fattigdom og med et helt annet språk enn han selv. «Når ordene slutter å fungere har vi alltids musikken.»

Å være anderledes

Når Frode var 12 år opplevde han å miste alt håret på kroppen. I mange år skammet han seg over sitt eget utseende. Han brukte parykk, og ville f.eks aldri dusje sammen med andre. I en alder da mye av selvtilliten og identiteten formes følte han seg bare anderledes og alene. «Jeg ble sittene inne å spille gitar, det er ikke så lett å heade fotball med parykk. Det var mye trøst i gitaren, den brydde seg ikke om jeg hadde hår eller ikke. Men jeg føler at handikappet mitt har gjort meg til ett bedre menneske, ett sterkere menneske», forteller Frode Alnæs. «Det har gjort deg til en sinnsykt bra gitarist også», slenger fotograf Terje Nordahl inn fra siden. Begge ler og Frode må jo si seg enig i at han er rimelig god på gitar.

Les mer i «Alle barn er barn» nr.3 2012