Grunnskole

Ansvarlig myndighet

”Grunnskolen” er en fellesbetegnelse for barneskolen og ungdomsskolen, som begge er et kommunalt ansvar. Opplæringslova. kapittel 2 pålegger kommunene plikt til grunnskoleopplæring for barn og unge, og gir alle rett til offentlig skole.

Opplæringen i grunnskolen skal normalt starte det kalenderåret barnet fyller seks år, og vare til eleven har fullført tiende skoleår. Er det, etter en sakkyndig vurdering, tvil om barnet har kommet tilstrekkelig langt i utviklingen til å starte på skolen, har barnet rett til å få utsatt skolestart ett år dersom foreldrene krever det, jf. oppll. 2-1.

Nærskolen

Elevene i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet eller den skolen i nærmiljøet som de hører til. Elever med funksjonsnedsettelse har rett til tilpasset undervisning i sitt nærmiljø, jf. oppll. § 8-1.

Gratis offentlig grunnskoleopplæring

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, jf. oppll. § 2-1 og § 2-15.

Elever med funksjonsnedsettelser har rett til fullverdig deltakelse, og kommunen/skolen skal dekke eventuelle kostnader som er nødvendige for at eleven skal kunne delta, f eks kostnader til assistent (Rundskriv F-14-03 – rett til gratis grunnskoleopplæring).

Det kan ikke kreves at elever eller foreldre skal dekke utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, eksempelvis utgifter til undervisningsmateriell, ekskursjoner eller leirskoleopphold som er en del av undervisningen. Skolen har dermed plikt til å dekke utgifter til ledsager ved leirskoleopphold for elever som har behov for dette, jf. oppll. § 2-15.

Fysisk og psykososialt miljø

Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. oppll. § 9a-1. Skolen skal drive et kontinuerlig arbeid for å fremme dette, og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen, jf. oppll. § 9a-4.

Mange skoler har store mangler i forhold til tilgjengelighet. Foreldre bør melde behov om tilgjengelighet til skolen så tidlig som mulig. Kan ikke skolen vise til skriftlige og konkrete planer for dette, kan bekymringsmelding sendes til Fylkesmannen som har tilsynsansvar.

Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Avviker enkelte forhold fra normene må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende innvirkning på helse, trivsel og læring hos elevene, jf. oppll. § 9a-2.

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet, jf. oppll. § 9a-3.

Elevene og lærlingene skal møtes med tillit, respekt og krav, og gis utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides, jf. oppll. § 1-1.

Får ansatte ved skolen kunnskap eller mistanke om at en elev blir ertet, mobbet og/eller fysisk plaget, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Ber en elev eller forelder om tiltak som angår det psykososiale miljøet, skal skolen snarest mulig behandle saken, jf. oppll. § 9a-3.

Generelle og individuelle tilretteleggingskrav

Alle elever har rett til en skole som er tilpasset deres behov, og skolen må innrettes slik at det blir tatt hensyn til elever ved skolen som har en funksjonsnedsettelse, jf. oppll. § 9a-2.

Det er mange skoler som har store mangler i forhold til tilgjengelighet. Foreldre bør melde behov om tilgjengelighet til skolen så tidlig som mulig. Kan ikke skolen vise til skriftlige og konkrete planer for dette, kan bekymringsmelding sendes til Fylkesmannen som har tilsynsansvar.

Skole- og utdanningsinstitusjoner er virksomheter som er rettet mot allmennheten, og faller innunder Dtl. § 9 som pålegger plikt til universell utforming. Se NHFs brosjyre om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Det skal foretas en rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. oppll. § 1-3 § 9a-2 og dtl.§ 12 (2).

Spesialundervisning i grunnskolen

Elever som ikke har eller får tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning, Jf. oppll. § 5-1.
Eleven eller foreldrene kan kreve at skolen skal gjøre de undersøkelser som er nødvendig for å finne ut om eleven har behov for slik undervisning, jf. oppll. § 5-4.

Sakkyndig vurdering

Vær oppmerksom på at før kommunen fatter vedtak om spesialpedagogiske tiltak, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de behovene eleven har. Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) som sørger for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det, og foreldrene må gi sitt samtykke til dette. Den sakkyndig vurderingen skal vise om eleven kan ha nytte av spesialundervisning, og hva slags tilbud som bør gis. Det som vurderes er:

  • Sen utvikling, lærevansker eller andre forhold som påvirker opplæringen
  • Antatt utbytte av det ordinære undervisningstilbudet
  • Realistiske mål for barnets utvikling og læring
  • Om elevens ”vansker” kan håndteres i det ordinære undervisningsopplegget
  • Hvilken opplæring som gir et forsvarlig tilbud.

PP-tjenesten skal hjelpe skolen med å legge opplæringen til rette for elever med særlige behov.

PP- tjenesten skal rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbudet om spesialpedagogisk hjelp, og legge stor vekt på deres synspunkter, jf. oppll. § 5-4.

Kommunen må gi en tydelig begrunnelse for eventuelle avvik fra vurderinger foretatt av sakkyndig instans.

Opplæringstilbudet skal ha et innhold som gir eleven et forsvarlig utbytte i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven, jf. oppll. § 5-1.

Alle elever har rett til like mange undervisningstimer uavhengig om det gis spesialundervisning, oppll. § 2-2 og § 3-2.

IOP (Individuell opplæringsplan)

For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP), jf. oppll. § 5-5. Hensikten er å gjøre planlegging, gjennomføring og evaluering enklere og mer oversiktlig. IOP skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren. Den skal inneholde konkrete opplæringsmål og skal evalueres skriftlig hvert halvår. Eleven/foreldrene og kommunen skal få kopi av evalueringen.

Undervisning på sykehus

En elev som er innlagt på sykehus eller annen helseinstitusjon, har rett til opplæring. Det følger av pasientrettighetsloven § 6-4 samt forskrift om barns opphold i helseinstitusjon til spesialisthelsetjenesteloven.

Eksamen

Elever med nedsatt funksjonsevne kan ha rett til tilrettelegging av eksamen.
Det skal gjøres etter en individuell vurdering (se rundskriv fra Eksamenssekretariatet ved Statens Utdanningskontor).

SFO

Grunnskolen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for barn med behov for særlige løsninger fra 1.-7. årstrinn, jf. oppll. § 13-7.  SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barnet.

SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Barn med nedsatt funksjonsevne skal gis gode utviklingsvilkår, og arealene inne og ute skal være egnet for formålet.

Elever som mottar spesialpedagogisk bistand i medhold av opplæringsloven i SFO-tiden, har rett til å få denne hjelpen gratis. Dette medfører at det skal gis fradrag i foreldrebetalingen for den tiden eleven etter enkeltvedtaket er tildelt spesialpedagogisk hjelp.

Transport

Elever som på grunn av nedsatt funksjonsevne har behov for skyss til og fra skolen, har rett til gratis skyss/transport til og fra skolen uavhengig av avstanden mellom hjem og skole, jf. oppll. § 7-3. Dette gjelder også til og fra SFO. 

Retten gjelder også om barnets funksjonsevne gjør at skoledagen må avbrytes.

(Hentet fra NHFs rettighetsbrosjyrer – se også på NHF.no)