17. mai barnas dag

Nasjonaldagen vår er barnas dag. Barnetog. Pølse, is, pølse, is og gjerne en samling på den lokale skolen. Tradisjonene er viktige og en del av vår felles identitet. Hva så med familier med handikappede barn? 

Håvard Ravn Ottesen hro@hbf.no

Men assistenten har fri
Mange barn med nedsatt funksjonsevne har, av åpenbare årsaker, behov for tilrettelegging og assistanse i skole og hverdag. Dette behovet forsvinner ikke 17. mai, men det er slik at skolens personale har fri nasjonaldagen, som folk flest.

Det betyr at andre må ivareta assistansebehovet, ofte foreldre. For noen en glede, for andre en reell utfording, da det de aller helst ønsker seg er å være tilskuer til sitt eget barn i toget, men ender opp å måtte gå sammen. Dess eldre barna blir, dess mer unaturlig blir det å måtte ha med seg foreldre til å gå i toget. Vi mener her at foreldre her pålegges en meromsorg og i ytterste konsekvens kan det gå ut over familien. 

Toget ikke for alle
Barn er forskjellige, og barn med ulike handikap opplever 17. mai hver og en på sin måte. Sensitive barn kan oppleve det som ekstremt utfordrende å delta i toget. Fløyter, kruttlapppistoler og den lokale hornmusikken er for noen grunnlag for ekstase mens andre opplever det som virkelig skremmende. Togtraseen og lengde kan også være utfordrende, da å følge etter med redusert førlighet. Noen klarer kanskje bare å gå halve løypa, før de må bryte.

Tilpasset hver enkelt 
Det er derfor viktig å se hvert enkelt barn og tenke hva som skal til for at feiringen av dagen blir bra for akkurat dette barnet. Handikappede barns foreldreforening opplever at foreldre i møtet med lokal skole ofte opplever at 17. mai aktivitetene blir vanskelig tilgjengelig. Noen familier velger alternative aktiviteter denne dagen. Rett og slett fordi feiringen blir en for stor endring i hverdagens rutiner. Rutiner og hverdager som i seg selv kan være krevende nok.  

Hensyn til hele familien
En søster til et barn med store utfordringer med store folkemengder deltar i skolekorpset. Alle deltar i 17 mai feringen i tog og fordi hun er søster til en som krever ledsagerstyrt rullestol, vil hun ikke oppleve at begge foreldre er tilskuere samtidig. Det er da samfunnet skulle ha strukket seg og innvilget personlig assistanse slik at foreldre kan være foreldre og barn være barn. Alt for ofte glemmer kommunale forvaltningskontor denne dimensjonen. 

Å bli sett og respektert
Grunnlovsdagen er noe vi alle har grunn til å være stolte av. Skole og opplæring lærer barna om viktigheten av et fritt land, demokratisk med mangfold og glede. Likeverdet betyr ikke at alle skal gjøre det samme tingene, men at en skal bli sett og forstått for den en er. Og ikke minst bli feiret for den en er, for vi er alle forskjellige og det er vi sammen som er barna for fremtiden. En fremtid hvor vi alle er likeverdige og assistenten ikke er et kommunalt vedtak, men en selvfølge. 

#allebarnerbarn