Ved nyttår øker grunn- og hjelpestønad med noen hundrelapper. Egentlig en gladsak, men også en sak til ettertanke. Er det slik at våre folkevalgte virkelig prioriterer støtte til våre familier?
Grunnstønad skal begrense konsekvenser av merutgifter, foruten medisiner, knyttet til funksjonsnedsettelsen. Hjelpestønad til barnefamilier ytes der det ved behov for tilsyn og pleie på grunn av den medisinske situasjonen.
I snart ti år har satsene for både grunn- og hjelpestønad vært uendret. Dette var et tema for et skriftlig spørsmål om hvordan regjeringen sikrer støtteordningen for funksjonshemmede familier. Svaret kom rett før statsbudsjettet ble lagt fremt.
Grunn- og hjelpestønad fra folketrygden er en økonomisk kompensasjon for personer med visse ekstrautgifter og behov for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. For å sikre at nivået på disse ytelsene utvikles i tråd med prisutviklingen må de prisjusteres årlig i statsbudsjettet. Marte Mjøs Pedersen - arbeids- og inkluderingsminister
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2023 foreslått en økning på 2,8 prosent, Det er en endringen som skjer ved nyttår 1. januar 2023. Alle vet at det er svært liten økning jamfør prisutviklingen i samfunnet. Både grunn- og hjelpestønad er dermed med et betydelig etterslep fra tidligere og må endres vesentlig om familiene ikke skal bli skadelidene og få mindre ressurser.
HBF har sommeren 2022 vist at kostnadene til drift av hjelpemidler (kjøretøy) - som gir grunnstønad, har økt vesentlig i rapporten: Kjørelengde for personer med bil som hjelpemidler. En av de direkte årsakene til økte kostnader er høyere energikostnader.
For hjelpestønad likeså. Endringen dekker ikke hva stønaden er tiltenkt. Satsen for hvordan NAV beregner at familier skal kjøpe private pleie og tilsyn har mer eller mindre stått stille i tiår. Likevel forventer det offentlige at familiene i dag skal klare mer for mindre penger. Det må skje en endring, hvor utbetalingene ikke ber familiene om å gjennomføre sosial dumping. .
Hvert år kommer det ca 3 500 nye familier som får hjelpestønad for barn 0-18 år i følge NAV statistikk. Hjelpestønad Sats 1 er ment til å dekke privat kjøp tilsvarende 2-2,5 timers omfang i uka, som har utspring i da Folketrygdloven ble behandlet i Stortinget i mars 1996. Siden den gang har både pris-og lønnsvilkårene endret seg vesentlig. De nye familiene får vesentlig mye mindre utbetalt fra NAV i dag for å dekke tilsvarende hjelp som familiene fikk i 1996. Skal det være realistisk å kjøpe tjenester i det omfanget det offentlige forutsetter, fordrer det at familiene må bedrive sosial dumping. Det kan ikke være dagens regjerings politikk. Med inngang til et nytt år er det slik at økt støtte er bra, men det må være en økning som faktisk dekker behovene.
Til det er det et godt stykke igjen!
