Så godt som hjemme! Det var mantraet ved forrige nasjonale tilsyn på barneboliger - i 2009. Siden den gang har verden endret seg. I fjor høst sto nybygget avlastningstilbud ferdig i Stord kommune. Det hjelper lite med nye bygg om innholdet ikke er godt nok.
For tiden pågår et nasjonalt tilsyn på barne- og avlastningsboliger. Ved tilsynet i Stord kommune var det alvorlige mangler og lovbrudd som ble avdekket. En barne- og avlastningsbolig er et tilbud for å avlaste familiene som står i tøff omsorgshverdag. Kommunen er pliktig til å ha slikt tilbud til familiene og det skal være et godt tilbud både for familiene og barna som hele eller deler av tiden er på avlastningsopphold.
For Stord kommune er det flere alvorlige lovbrudd og tilbudet er ikke forsvarlig. Dette er brudd på helse- og omsorgstjenesteloven.
Barn fratas språket
I tilsynsrapporten fremgår det at barn som er avhengig av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) for å kommunisere ikke får tilgang til det under oppholdet. ASK er for personer med utfordringer med tale eller hørsel viktig for å kommunisere og å tilkjennegi sine behov.
- Det å kommunisere og å bli forstått er grunnleggende rettigheter hver og en har. Når barna mister slikt på avlastningsopphold går det ut over barnas beste. Det er å frata barnet sin stemme og mulighet for kommunikasjon, uttaler lokallagsleder av Handikappede barns foreldreforening Helene Arefjord. Hun er i tillegg til å være mamma og tillitsvalgt i foreningen også spesialpedagogisk rådgiver som jobber blant annet mye med ASK.
I rapporten heter det at bruken av kommunkasjonshjelpemiddel for barn som trenger det ikke blir brukt. Nødvendig treningsaktivitet blir ikke fulgt opp, selv om det er dokumentert det er nødvendig. Ansatte har ikke tid til dette på grunn av manglende bemanning. I faktagrunnlaget blir det understreket av tilsatte selv i tjenesten at de ikke bruker ASK til barna som treng det. Det betyr i praksis at ansatte fratar barnas mulighet til å uttrykke seg og å si sin mening.
- Dette er brudd på barns rettigheter og utilgivelig av kommunen, uttaler Arefjord. Når hun leser det som står, gjør hun seg opp tanker om at det ikke ville opplevd som avlastning å sende barnet sitt til et sted som ikke dekker barnets behov. Hun fortsetter: -Avlastning er ikke noe foreldre ber om fordi de vil, det er fordi det er tyngende nødvendig. Med et så dårlig tilbud som beskrevet, er det et valg mellom pest eller kolera foreldre står i. Mange vegrer seg og ber først om avlastning når de står helt på felgen.
I rapporten fremgår det videre at barn som har krav på 2:1 bemanning får 1:1 i stedet, fordi det er for lite folk. Noen ganger er det så lite bemanning at de må sende hjem barn som er på avlastning, slik at foreldre kan ikke ha trygghet om tilbudet de har vedtak om fra kommunen lar seg gjennomføre. Manglende planer
I det nye bygget er det fine lokaler, men det mangler mål og tiltak for barna. I praksis betyr det barna som oppholder seg der kan bli tatt godt vare på, om de er heldige. Er det for lite folk, eller at en ikke har planer er det ikke sikkert at barnet utvikler seg som ønsket. En kan faktisk også miste ferdigheter, som for eksempel ved at en ikke får mulighet til medvirkning og kommunikasjon.
Det vert opplyst i samtale med pårørande og i intervju med tilsette at mål og tiltak ikkje er utarbeidd for alle barna, heller ikkje der pårørande har uttrykt ønskje om det.
Ikke koordinert Det står også i rapporten at barn som etter loven har rett på individuell plan (IP) og koordinator ikke har fått det, også her selv om foreldre har ønsket det. Disse barna har allerede rett på slik IP for koordinerte tjenester og fra og med 1. august 2022 ble retten til barnekoordinator lovfestet. Rettighetsfestingen forsterker behovet og tilsynet viser svart på hvitt at kommunen ikke følger opp. Både tilsatte og foreldre bekrefter at de ikke får de tjenestene de har krav på og at det i flere saker er liten eller ingen kontakt mellom pårørende og koordinator.
Slites ut av systemet HBF viser til nullpunktsmåling for livshendelse «alvorlig sykt barn», et tverrfaglig samarbeid mellom ulike direktorat. Resultater av foreldreundersøkelsen til barn med nedsatt funksjonsevne viser at pårørende gjerne bruker en 60 prosent stilling til å koordinere rundt barnet.
Det er systemet som sliter oss ut, ikke barnet - er en gjenganger blant foreldrene. Tilbudet i Stord tilsier at dette stemmer også for de som er så slitne at de ber om avlastning. Det er et paradoks, når lovens intensjon om avlastning er at pårørende skal kunne få tilstrekkelig overskudd til å stå i det.
Betydelig ryddejobb
Stord kommune har store forbedringspotensiale som det er kommunens politiske ledelse som har ansvar for. Handikappede barns foreldreforening reagerer på at det ikke er spor etter politisk oppfølgning av tilsynsrapporten hvor Statsforvalteren har satt frist for tilbakemelding allerede 25. mai. Funnene i tilsynsrapporten kan ikke løses med papirer, det krever handling og midler i kommende budsjett. Flere ansatte, bedre kompetanse og et bedre tilbud til familiene med funksjonshemmede barn.
