Denne uka, etter en lang sommerferie har mange elever begynt på skolen igjen. Stort sett går timeplanen opp og logistikken lar seg løse greit slik at både voksne og barn kan oppfylle sine forpliktelser, samtidig som de får dekt sine ønsker og behov. Eller, er det virkelig sånn? For alle?
Nei. Det er ikke det. Så brutalt er det korte og enkle svaret. Logistikken lar seg ikke løse, og familiene blir sittende med svarteper. I Porsgrunn kommune, for eksempel, vedtok politikerne i kommunestyremøtet 9.april å redusere tilbudet for barn med spesielle behov. Elever på ressursavdelingene har dermed et skole- og SFO-tilbud som er 8,5 timer kortere per uke enn for andre elever i kommunen.
Når vi skal spare inn flere millioner blir det økonomiske innstramminger for alle
Sitatet er hentet fra opppvekstsjef i Porsgrunn kommune Tollef Stensrud i Telemarksavisa) I Porsgrunn er det tre enheter Bovis, Regnbuen og Lille-Borge er ressursavdelinger ved henholdsvis Stridsklev, Heistad og Borge skoler og blir av kommunen presentert som kommunale spesialpedagogiske tilbud for elever med "lærevansker" (Bovis), ulike funksjonshemninger (Regnbuen) og elever med vansker innenfor autismespekteret (Lille-Borge). Det er dog verdt å merke seg at tilbudene likevel ikke følger gjengs oppfatning av hva et kommunalt skole- og SFO tilbud inneholder.
Porsgrunn kommune har valgt å avgrense rettighetene man ellers har innenfor opplæringsloven ved å ikke kalle skolefritidsordningen for skolefritidsordning, og dermed manøvrere seg rundt regjeringens intensjoner om hva SFO er og hvordan den skal organiseres.
De ser også bort fra at Opplæringsloven § 4-5 fastslår at kommunen skal ha et tilbud om SFO til barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn og at barn med nedsett funksjonsevne gjennom SFO skal få gode utviklingsvilkår
I Porsgrunn kommune heter det nemlig "Lek og Fritid" og de unngår dermed å måtte følge vedtektene for SFO og kan i bunn og grunn trikse og fikse litt som det passer dem. Som for eksempel åpningstidene; i ordinær skole/ SFO er åpningstiden ved skolene i Porsgrunn som hovedregel mandag–fredag mellom klokken 07.30–16.30, også i skolens ferier og på fridager, i tillegg kan den daglige åpningstiden etter vurdering utvides med 30 minutter dersom brukernes behov tilsier det.
Men på Lek og Fritid ved Bovis, Regnbuen og Lille-Borge er åpningstidene nå mellom klokken 08.00-15.30 fire dager pr uke og mellom klokken 08.00-14.00 en dag pr uke. Foreldrene til elevene som benytter de spesialpedagogiske tilbudene i Porsgrunn opplever at de blir straffet for å velge det skoletilbudet de mener er det beste for barna deres. Hadde de valgt nærskolen så hadde de hatt krav på SFO med alle dets gode intensjoner og rettigheter.
Umulig valg
I stedet føler de at Porsgrunn kommune mener de har frasagt seg retten til SFO og må følge særreglene for et spesialtilbud som ikke passer inn i hverdagen. Hvem velger ikke det de mener er best for barna? Hvem velger frivillig det nest beste? Og hva om det nest beste ikke er en adekvat mulighet eller i verste fall ikke forsvarlig for barnet det gjelder?
Selvfølgelig velger man det man mener er best for sine barn uansett om de har funksjonshindringer eller ikke.
Utfordringen er konsekvensene som følger med og som man i liten grad har mulighet til å påvirke.
De fleste av oss har forpliktelser utenfor hjemmet. Vi ønsker å være gode og nyttige samfunnsborgere som bidrar. Det er viktig å jobbe! Arbeid er viktig for helsa fordi det gir tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser.
Familiene og jobb blir taperne
Hva da når puslespillet på hjemmebane ikke går opp? Når "Lek og Fritid" åpner samtidig som man skulle møtt på jobb og stenger før arbeidsdagens slutt?
Det er dokumentert gjennom rapporter og forskning som viser at kvinner med funksjonshemmede barn går ned i stillingsprosent for å frigjøre tid til å følge opp barnet. I dyrtiden vi lever i er det dog mange som ikke har økonomi til å arbeide redusert, man er da prisgitt arbeidsgivers gode vilje og forståelse.
Man kan ifølge Arbeidsmiljøloven ha krav på noe tilrettelegging i arbeidsforholdet sitt, men det er kun "så langt det er mulig". Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt går for eksempel ikke så langt at tilrettelegging for én enkelt arbeidstaker går på bekostning av de andre arbeidstakernes arbeidsforhold eller oppgaver.
Og det er vel strengt tatt de færreste arbeidsgivere som har veldig mye å gå på når det gjelder økonomi, bemanning og forståelse for at man kommer sist og går først til samme lønna som øvrige ansatte. I Porsgrunn lever medlemmer av HBF med denne situasjonen tett på og kjenner på både stress og sårhet hver eneste dag.
Krevende hverdager Wenche Brønn, Charlotte Runeborg og Vibeke Reiten har regnet ut at de på grunn av de nye åpningstidene ved "Lek og Fritid" i praksis er borte 30% av arbeidstiden i en 100% stilling for å dekke opp for et manglende tilbud morgen og ettermiddag, dette inkludert at de har stengt juleferie og påskeferie. Da er det ikke tatt med alt annet fravær fra jobb for å følge opp helse og annet for barna.
Kan ikke velge å kutte ut alvorlig syke pasienter på grunn av kommunens valg.
Wenche Brønnn er psykologspesialist og jobber med svært alvorlig psykisk syke pasienter og kan ikke velge/ «bestemme» at de ikke skal være syke klokken 08.00 på morgenen eller klokken 15.00 på ettermiddagen.
- Dette innebærer mye stress i løpet av arbeidsdagen fordi jeg ikke vet om jeg blir sittende med en svær pasientsak på slutten av dagen og i så fall da har plikt til, i kraft av rollen min, å ivareta pasienten. Hvem skal da ivareta min sønn?", spør hun som mor til Theodor, som må jobbe inn det tapte og uferdige på kveldstid.
Hun sier videre at hun opplever det som svært stressende i hennes arbeidsdag og ha dette hengende over seg til enhver tid.
Hun opplever også det som svært respektløs at politikere som hun og flere andre foreldre har vært i kontakt med i forhold til denne saken «tar så lett» på deres liv. "Det er som om at vi er en gruppe som krever for mye, at vi bare må ta til takke med det vi får og det er sårende. Våre barn er like mye verdt og elsket som andres funksjonsfriske barn og vi som foreldre er like viktige samfunnsborgere som andre."
Charlotte Runeborg sier at hun enda ikke vet hvordan de skal tilpasse seg de nye åpningstidene.
Den kjente setningen 'det er ikke barna som sliter oss ut, det er systemet rundt', har vel sjelden passet bedre enn nå. Nå når vi skriver august og vi skal tilbake til hverdagen. En hverdag som for mange ikke går rundt. Der det istedet for hull i timeplanen er for mange overlappinger. Der man ikke får være sjef i eget liv, men er underlagt kommunalt styre.
