Da Sivilombudet ba Helse- og omsorgsdepartementet endre veilederne

I juni 2024 sendte jeg en klage på utmålingen av omsorgsstønad for min sønn til Drammen kommune.

Det som i utgangspunktet var en helt ordinær klagesak, skulle etter hvert utvikle seg til noe langt større.

Nå har Sivilombudet offentliggjort sin uttalelse i saken Statsforvalterens prøving av vedtak om omsorgsstønad - Sivilombudet). Konklusjonen er at Statsforvalteren brukte feil vurderingstema ved behandlingen av klagen, og at Helse- og omsorgsdepartementet må oppdatere sine veiledere.

For mange høres dette kanskje ut som en teknisk juridisk diskusjon. For familier som lever med omfattende omsorgsoppgaver, handler det om noe langt mer grunnleggende.

Hva saken handlet om

Saken startet med en uenighet om omsorgsstønad.

Kommunen vurderte at omsorgsarbeidet rundt sønnen min ga grunnlag for et visst nivå av omsorgsstønad. Jeg mente vurderingen ikke tok tilstrekkelig hensyn til den faktiske belastningen.

Det handlet ikke bare om praktiske oppgaver som hjelp til stell, måltider og medisiner.

Det handlet også om:

• kontinuerlig beredskap

• nattarbeid og søvnmangel

• ansvar som aldri forsvinner

• begrensede muligheter til å delta i arbeidslivet

• og det å være bundet til hjemmet store deler av døgnet

Da saken kom til Statsforvalteren, opplevde jeg at mye av dette ble tillagt liten vekt.

Statsforvalteren la blant annet til grunn at jeg hadde «pause» fra omsorgsoppgavene mens sønnen min var på dagtilbud. Det ble samtidig lagt liten vekt på den kontinuerlige beredskapen som følger med å ha omsorgsansvar for et menneske som aldri vil kunne klare seg selv.

Sivilombudet tok saken

Etter avslaget hos Statsforvalteren valgte jeg å klage videre til Sivilombudet.

Det viste seg raskt at problemstillingen var større enn min egen sak.

Sivilombudet stilte spørsmål ved hvordan Statsforvalteren behandler klager på omsorgsstønad generelt. Må Statsforvalteren foreta en full og selvstendig vurdering av slike saker? Eller skal de bare kontrollere om kommunens vedtak er «åpenbart urimelig»?

Dette spørsmålet ble så viktig at Sivilombudet valgte å innhente en avklaring direkte fra Helse- og omsorgsdepartementet.

En prinsipiell avklaring

Både departementet og Sivilombudet konkluderte med at Statsforvalteren skal foreta en full prøving av slike saker.

Det betyr at Statsforvalteren ikke bare skal kontrollere om kommunens vedtak er «åpenbart urimelig». De skal foreta en reell vurdering av faktum, lovanvendelse og kommunens skjønnsutøvelse.

Sivilombudet slo også fast at Statsforvalteren må vurdere om det samlede tjenestetilbudet er forsvarlig.

Dette er viktig.

For mange familier opplever at omsorgsarbeid reduseres til minutter med fysisk aktivitet. Men omsorg handler også om ansvar, tilsyn, beredskap og belastning over tid.

Hvorfor dette angår HBFs medlemmer

For Handikappede Barns Foreldreforening er dette en svært relevant problemstilling.

Mange av våre medlemsfamilier mottar omsorgsstønad eller har vært i kontakt med ordningen. Mange har også opplevd å få avslag eller å stå i krevende klageprosesser.

Sivilombudets uttalelse gir en viktig avklaring av hvilke krav som stilles til kommunene og Statsforvalteren når slike saker behandles.

Det betyr ikke at alle vil få medhold i sine klager.

Men det betyr at klagene skal vurderes på riktig grunnlag.

Veien videre

Sivilombudet har bedt Helse- og omsorgsdepartementet oppdatere sine veiledere slik at de samsvarer med gjeldende lovverk.

Statsforvalteren er samtidig bedt om å foreta en ny vurdering av min sak.

Hvordan utfallet blir, vet jeg ikke ennå.

Men én ting er sikkert:

Saken handler ikke lenger bare om meg eller min familie.

Den handler om hvordan samfunnet forstår omsorgsarbeid, og om hvordan familier med omfattende omsorgsoppgaver blir møtt når de ber om hjelp.

Hvis denne prosessen kan bidra til bedre vurderinger og større forståelse for andre familier i fremtiden, så har den allerede vært verdt innsatsen.

Lillian Hennie Helskog Nagel,

styremedlem Handikappede Barns Foreldreforening