top of page
Annette Jensen
"Vi i HBF er opptatt av å ta vare på våre medlemmer, og har tatt på oss jobben å være tydelig stemme for meromsorgsfamilier. Vi trenger deg, og du trenger felleskapet vi tilbyr"

Annette Jensen, Leder HBF

Diskriminering gjennom leirskole

I fjor vår var det sjette klasses tur. Leirskole og sola skinner på værmeldingen. I den digitale meldeboka kom melding om at foreldre måtte huske rikelig med solkrem. Elevene gledet seg, men en elev kunne ikke delta. Hans funksjonshindring var for omfattende. Det fordi kommunen av økonomiske årsaker ikke ville bytte leirskolested. Stedet de hadde tegnet avtale med var ikke tilrettelagt for eleven. Da ble han stående igjen - uten å delta.

Leirskole er en del av opplæringen og er lovfestet. Det betyr at kommunen har et sørge for ansvar for at elevene skal ha leirskole som en del av skolen. Dette har også vært en viktig del av Handikappede Barns Foreldreforenings politikk, gjennom blant annet høringer på endringer i lovverket.

Ikke uvanlig at funksjonshindring blir et stoppende hinder

Det er ikke uvanlig at det er utfordrende å få til leirskole for elever med ulike funksjonshindringer. Å legge til rette for et godt tilbud til elever som trenger ekstra utover den ordinære skoletiden er utfordrende og mange leirskolesteder krever ekstra ressurser for at elevene skal få et godt tilbud. Leirskoler er ofte drevet av ildsjeler, frivillige og ideelle organisasjoner med begrensede ressurser og har lokaler og plassering som avviker fra standarden elevene ellers vant til i skolehverdagen. Når barna trenger tildels omfattende tilrettelegging, er det ofte ikke lokalene som er utfordringen, men at det er for få ressurser til å tilrettelegge for elevens funksjonshindring. Gjerne med at det er for få hender med og ikke uvanlig er det at deltagelsen begrenses av dette. Handikappede Barns Foreldreforening har mange medlemmer som ikke har tatt del i fullverdig leirskole av slike årsaker.

Leirskoleforeningen bekrefter

Norsk Leirskoleforening organiserer leirskoler over hele landet

De fleste norske leirskoler er organisert gjennom Norsk Leirskoleforening hvor leder Trond Setlo bekrefter at leirskolene ønsker å gi et optimalt tilbud til alle elever. Selv om ikke alle leirskolene er like godt tilrettelagt, er det oftest ikke det fysiske det stopper på. Det viktigste er at det er ressurser i form av nok bemanning fra skolene til å tilrettelegge for elevene med særskilte behov. Setlo understreker at det er viktig med en god dialog mellom skolen og leirskolen i forkant av oppholdet. Det er avgjørende for å klarlegge behov og planlegge nødvendige tilpasninger. Noen ganger kan det være greit å ha tatt turen innom leirskolestedet i forkant.


Lederen av leirskoleforeningen fortsetter: Leirskolene erfarer ofte at når barn med ulike utfordringer først kommer seg på leirskole, viser det seg at veldig mye er mulig. Leirskolene er genuint opptatt av å gi et fullverdig tilbud til alle elever, uansett funksjonshindring. Blant leirskolene som er med i foreningen er det også leirskoler som er særskilt tilrettelagt for personer med store funksjonshemminger og viser til blant annet Fjellheimen Leirskole i Engerdal. Skolen er kommunalt drevet og er særskilt tilrettelagt for personer med utviklingshemming.

Økonomi ikke argument I en nylig avgjørelse har diskrimineringsnemnda enstemmig konkludert med at kommunen har diskriminert eleven på grunn av funksjonsnedsettelse. Dette da kommunen valgte å dra på en leirskole de hadde inngått avtale med, men som de innså ikke var tilrettelagt. Å kansellere avtalen og velge en annen, mer tilrettelagt leirskole ville koste skolen, for de, mye penger. Det så de seg ikke råd til og mente dermed at de ikke hadde gjort noe feil, da de ga tilbud om alternativt opplegg for eleven. Håvard Ravn Ottesen, som også sitter i hovedstyret for Handikappede Barns Foreldreforening valgte å klage saken inn til nemda, som enstemmig konkluderte med å felle kommunen for diskriminering. Også fordi kommunen ikke har vist hvordan de kunne omrokkere blant egne skoler for å få til at også barnet med funksjonshindring kunne ta del med elevene fra samme klasse. Kommunene kan ikke bruke økonomi som argument, de må finne løsninger som er tilpasset alle elevene. Når skolen velger å gjennomføre leirskolen på måten som her ble gjort, er det diskriminerende. Hans sønns leirskole er det lite å gjøre med, mens prinsippet er viktig for læring til senere kull. Hvert år opplever mange elever diskriminering uten at det påtales. Redd Barna: Nødvendig med holdningending

Barn opplever utenforskapet når de ekskluderes fra de alminnelige aktivitetene andre elever gis mulighet til å ta del i. Dette er også et tema i Redd Barnas rapport: "Du kan heller gå tur med mattelæreren" (2023), som beskriver at utenforskapet ikke bare gjelder leirskole, men kroppsøving og aktivitetsdager mm. Dette kan også være utflukter i regi av skole og foreldre.


Redd Barna er bekymret for at barn og unge systematisk utestenges. Denne utestengingen er brudd på barnas rettigheter, sier Ane Aamot, kampanjeleder i Redd Barna. De understreker at det er behov for økt kompetanse blant ansatte i skole og at det må settes av tilstrekkelig med ressurser for å sikre inkludering. Aamot understreker at dette også fremgår av Redd Barnas råd til beslutningstakere og politikere om hva de kan gjøre. Det er vårt felles ansvar å sikre barn og unges rett til inkludering i alle arenaer heter det i rapporten. Leirskole er ikke noe unntak!

389 visninger
Wheelchair on the Beach_edited.jpg

SØKER DU ETTER NOEN DU KAN LENE DEG PÅ?

Logopakke-12_edited.png
MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV!

Meld deg på nyhetsbrevet slik at du ikke går glipp av viktige saker!

Takk for din påmelding!

Artboard 1.png

Ring Oss

(+47) 24 10 24 00

Send E-post

Besøk Oss

bottom of page