«En assistent som følger hele veien» - hvorfor BPA i skolen endrer alt
- Handikappede barns foreldreforening
- Aug 6
- 3 min lesing
Hvem har ansvaret for å se til at eleven får nødvendig personlig assistanse og trygghet i skolen? Det er mange familier som ønsker BPA i skoletiden, men får avslag. Vi går i dybden. Hva ligger i kommunens samordningsplikt; er det mulig å få til BPA på skole?
Som foreldre til barn med funksjonsnedsettelse vet vi at uforutsigbarhet i hverdagen skaper stress. BPA - brukerstyrt personlig assistanse - handler om frihet og trygghet. Men visste du at selv om BPA vanligvis ikke automatisk dekker skoletid, finnes det kloke juridiske åpninger for å sikre kontinuitet - og det er nettopp her dokumentasjon og innsikt blir avgjørende.
Hva sier regelverket?
Opplæringslova § 11 4 gir rett til personlig assistanse i skolen, for å dekke praktisk bistand som ikke er undervisning - for eksempel hjelp til toalettbesøk, måltid, å bære sekk, eller støtte i friminuttssituasjoner.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2 1 d gir rett til BPA hvis barnet har varig stort behov - minst 32 timer per uke (eller fra 25 om risikoen for kostnadsøkning er lav)
Også om BPA vanligvis ikke tilbys i skoletid, står det ingen lovhinder i veien for at det kan innvilges - spesielt når målet om helhetlig, forsvarlig og sammenhengende støtte vektlegges
Hva betyr BPA i skolen for eleven?
Stabilitet og forutsigbarhet. Når samme assistent følger med på skolen og fritid, skapes trygghet og relasjonsforståelse - noe som styrker mestring.
Fleksibilitet og medbestemmelse. Foreldre (og barnet) bestemmer hvem assistenten er, hvordan oppgavene organiseres - ikke skolen.
Reell inkludering. Assistansen kan hjelpe eleven til aktiv deltakelse i friminutt, sosiale situasjoner og undervisning, ikke bare praktisk stell.
Hva betyr det for familien?
Én entydig støtteordning. I stedet for å koordinere ulike tjenester for tid og sted, gir BPA én organisasjon for hele døgnet - inkl. skolen.
Foreldrenes avlastning. Trygghet om at barnet får forsvarlig støtte også i skoletiden gir rom for familietid og rom for egne behov. Assistent kan enklere følge barnet på avtaler og i skyss.
Redusert konfliktnivå. Samordning minsker friksjon mellom foreldre, skole og kommune - særlig når assistansebehovet tydelig dokumenteres.
Virkelighetsnære eksempler
En familie med en elev som trenger hjelp med måltidssituasjoner, toalett og påkledning - skolen har ikke riktig kompetanse til slike helseoppgaver. Med BPA i skolen sikres kontinuitet og riktig assistanse.
Et barn med epilepsi trenger støtte for å dempe anfall og forutse situasjoner - både i klasse og friminutter. BPA gir stabil støtte der andre assistenter varierer fra dag til dag.
Tips til søknad og dialog med kommunen
Dokumenter assistansens omfang i skoletid, og hvorfor skolens ressurser alene ikke dekker behovet.
Inkluder uttalelser fra helsepersonell, PPT eller skole, som forklarer tilretteleggingsbehov.
Vis til lovgrunnlag og intensjoner: BPA fremmer utdanning, deltakelse, selvstendighet og samfunnstilknytning - og samordning er kommunens ansvar
Legg gjerne ved notatet under fra oss
Til slutt: En mulighet - ikke en automatikk
BPA i skoletid er ikke en automatisk rettighet - men for mange familier er det en nødvendig løsning. Når skolen ikke dekker helse- og omsorgsbehov fullt ut, er BPA et kraftfullt virkemiddel for å skape trygghet, forutsigbarhet og reell inkludering. Del erfaringer, saml dokumentasjon og stå sammen: dette kan være avgjørende for at flere barn får den helhetlige støtten de trenger.
Handikappede barns foreldreforening kan bistå med erfaringsdeling, veiledning og samordning mellom foreldre - for at retten til BPA i skolen blir både synlig og reell. La oss sammen løfte barn og unges hverdag - hele dagen.
.jpg)
