Er Frivilligheten i ferd med å svekkes? Elizabeth Chigwida i HBF Hordaland, forteller at de er avhengig av gavemidler fra lokale sparebankene for å kunne lage aktiviteter i lokallaget.

Er frivilligheten i ferd med å svekkes?

Hva skjer med frivilligheten når finansieringen av initiativer, prosjekter og aktiviteter endres? Er vi i ferd med å svekke noe av det som holder lokalsamfunnene våre sammen?

Frivillige organisasjoner skaper et mangfold av tilbud til barn og unge, innen kultur og gjennom andre allmennyttige tiltak. For å opprettholde dette arbeidet trengs både økonomiske ressurser og en viss grad av forutsigbarhet.

Vi som er frivillige, planleggere, styremedlemmer og arrangører, kjenner denne usikkerheten godt. Finansieringsarbeidet begynner i stor grad på nytt hvert år, mens det hovedsakelig er de største organisasjonene som mottar omfattende, faste og forutsigbare tilskudd, også til drift.

HBF mottar ikke eget driftstilskudd gjennom den statlige tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner, fordi vi er en landsforening i Norges Handikapforbund, som mottar driftstilskudd gjennom ordningen. For HBF betyr det at vi i stor grad må skaffe finansiering til egne aktiviteter og tiltak gjennom prosjektmidler, gavemidler, fond og andre støtteordninger. Både sentralt og i lokallagene brukes det derfor betydelig frivillig kapasitet på å søke midler og bygge finansieringsgrunnlaget på nytt.

En stor del av finansieringen av aktivitetene våre kommer fra sparebanker, lokale bidragsytere, fond og legater. De siste årene har HBF erfart at økte kostnader påvirker arbeidet vårt. Vi opplever at det er færre gavemidler å søke på, at enkelte ordninger er blitt mindre gunstige, at beløpene er lavere, og at konkurransen om midlene har økt.

Alle aktivitetene våre drives på frivillig basis, og vi har ingen ansatte. HBF tilbyr aktiviteter og arbeider for rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Vi har betydelig kompetanse innen pårørendearbeid og tilrettelegger inkluderende aktiviteter der alle kan delta, uavhengig av diagnose.

Mye av dette arbeidet skjer i lokallagene. I tillegg arrangerer hovedstyret det årlige HBF Camp på Storefjell, hvor medlemmer fra hele landet samles til en helg med et bredt aktivitetstilbud. Slike arrangementer krever svært mange dugnadstimer. Den frivillige innsatsen skaper stor verdi for samfunnet, selv om denne verdien vanskelig kan måles i kroner og øre.

Likevel er vi nødt til å snakke om penger. Finansiering er en forutsetning for frivillig virksomhet. Uten tilstrekkelige midler blir aktivitetene redusert eller må opphøre, mangfoldet svekkes, og frivilligheten kan på sikt forsvinne.

Derfor gir Sparebankutvalgets innstilling grunn til bekymring for hvordan en sentral finansieringskilde for frivillige og allmennyttige formål kan utvikle seg. I NOU 2024: 22 foreslår utvalget blant annet å forenkle kapitalstrukturen i sparebanker med egenkapitalbevis, gjøre det enklere for sparebanker å omdanne seg til allmennaksjeselskap og fjerne adgangen til å utbetale kundeutbytte. Samtidig foreslår utvalget tiltak som skal opprettholde sparebankstiftelsenes rolle som eiere og gaveutdelere. HBF er bekymret for at endringer i eierstruktur og økt konsolidering kan svekke den lokale forankringen og føre til at små og store lokale tiltak blir nedprioritert. Dette er en mulig konsekvens HBF ønsker å advare mot, men kildene som er oppført her, dokumenterer ikke at forslagene i seg selv vil redusere de samlede gaveutdelingene.

Dersom sparebanker kjøpes opp av større norske eller utenlandske banker, er HBF bekymret for at den lokale forankringen kan svekkes, og at gavemidlene til små, lokale prosjekter kan bli redusert. Det vil kunne få konsekvenser for HBF og for andre organisasjoner og initiativer innen kunst, kultur, idrett og pårørendearbeid. HBF opplever samtidig at enkelte andre ordninger for gave- og frivillighetsmidler strammes inn, og at det blir færre støtteordninger å søke på, blant annet innen bingomidler.

Frivillighet Norges offentliggjorte standpunkt er mer nyansert enn en generell støtte til hele Sparebankutvalgets innstilling. Organisasjonen mener at banker kan gi kundeutbytte, men at dette ikke bør finansieres utelukkende av samfunnskapitalens andel av overskuddet. HBF mener at eventuelle regelendringer også må ivareta lokale finansieringsbehov utenfor hovedstadsområdet. Små og store initiativer kan bli skadelidende dersom tilskudd i større grad samles i ordninger uten tilstrekkelig lokal forankring i for eksempel Bergen, langs kysten på Vestlandet eller i andre større og mindre lokalsamfunn, hvor den lokale sparebanken ofte er en sentral bidragsyter. Norge er et langstrakt land med store geografiske forskjeller. Skal frivilligheten fortsatt blomstre, må det også i fremtiden være rom for lokalt mangfold.

Dokumenterte nøkkeltall

• NOU 2024: 22 ble avgitt 19. november 2024. Utvalget foreslo blant annet å forenkle omdanningsprosessen til allmennaksjeselskap og å fjerne adgangen til kundeutbytte.

• I 2024 ble det delt ut 5,2 milliarder kroner fra norske sparebanker og sparebankstiftelser til frivillighet, idrett, kultur og nærmiljø. Sparebankstiftelsene stod for 62 prosent av beløpet.

• Sparebankstiftelsene står samlet for den største andelen av de allmennyttige gavene. Sparebanken Norge foreslo for regnskapsåret 2025 å dele ut 1,528 milliarder kroner i gavemidler og 1,470 milliarder kroner i kundeutbytte. I tillegg ville stiftelsene som eier banken, samlet motta 520 millioner kroner i utbytte som kan benyttes til samfunnsnyttige formål.

• Sparebanksektoren er betydelig konsolidert: Ifølge Finanstilsynet var det mer enn 600 sparebanker på 1950-tallet, mot 80 da tilsynet avga sitt høringssvar i februar 2025.

Frivilligheten trenger forutsigbarhet

Tallene viser hvor stor betydning sparebankene og sparebankstiftelsene allerede har for frivilligheten. Nettopp derfor er det viktig at endringer i regelverk og eierstruktur ikke svekker den lokale forankringen eller gjør finansieringen mindre tilgjengelig for små organisasjoner og initiativer. Frivillig innsats er gratis, men aktivitetene er det ikke. Skal barn, unge og familier fortsatt møte inkluderende tilbud i hele landet, må frivilligheten ha forutsigbare rammer og reelle muligheter til å finansiere arbeidet.

Kilder: NOU 2024: 22, Regjeringen; Sparebankforeningens oversikt over gaveutdelinger i 2024; Sparebanken Norges resultatmelding for 2025; Finanstilsynets høringsuttalelse; Frivillighet Norges redegjørelse for sitt standpunkt.