Feriereiser og ekstrabehov

Ferie? Hvor kan vi dra? Hva kan vi forvente? I en ellers hektisk hverdag er ferie viktig avkobling og mulighet til å samle inntrykk. Gode ferieøyeblikk danner minner for livet. Likevel, mange foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne vegrer seg litt for å reise på ferie. Her følger en guide med gode tips. 

I Europa / EU og EØS land gjelder transportregulativet. Det grunnleggende premisset for fri flyt av varer og tjenester i «det indre marked» er likestilt transport. Dette inkluderer også personer med nedsatt funksjonsevne og det forplikter. Likevel opplever mange at det er utfordringer i å reise, spesielt om en har behov for spesialbagasje (rullestoler, medbragt utstyr inn forbi sikkerhets området på flyplasser mm). 

Handikappede barns foreldreforening er en forening med aktive familier som reiser mye. Derav noen viktige og kan hende avgjørende råd: 

1) Færrest mulig aktører
Rundt om finnes mange tilbydere av billige reiser. Hos flere får en såkalte «mixed booking», det vil si flere, og ikke samarbeidende, flyselskaper på reisen. Ved en slik booking har ingen ansvaret for hele reisen fra opprinnelig start til destinasjon og retur i det reisen heller mot slutt og en skal hjem. For familier med behov for ekstra service, gjelder prinsippet «dess færre kokker – dess mindre søl». Derfor prøv å finne reiser med gjennomgående billetter og et og samme flyselskap på både tur og retur reisen. Noen ganger vil en ikke ha kontroll på dette selv, da bookingen er en del av en pakkereise. 

2) Vurder pakketur
Flere turoperatører ønsker å tilrettelegge for familier med særskilte behov. Velger man en pakkereise så er man alltid beskyttet av både Pakkereiseloven og Reisegarantifondet. Operatør er ansvarlig for kunder fra avreise til hjemkomst. Det i motsetning til turer hvor fly, hotell og opphold er splittet.

Selskapene som tilbyr pakkereiser har kunderådgivere som kan hjelpe til med bestillingen, slik at du kan være trygg på at alle behov ivaretas. Flere har familiehotell med eget personale på hotellet for å kunne bistå.  Dess flere familier som velger en eller flere anerkjente turoperatører, dess bedre og bredere erfaring får disse med våre familiers behov. 

3) Varsle tidlig
Ta kontakt med flyselskapet familien skal reise med så snart en har bestemt seg og booking er klar (senest 48 timer før avreise, men gjerne umiddelbart). På den måten vil flyselskapet kunne ha oversikt over behov på flyvning i forkant, og sørge for at billettene får riktig IATA billett kode: 

WCHR (Wheel Chair Ramp) Passasjeren kan bruke flytrapp, men trenger rullestol for å transporteres over lengre distanse.
WCHS (Wheel Chair Stair) Passasjeren kan ikke bruke flytrappa og trenger rullestol for transport. 
WCHC (Wheel Chair Completely) Passasjeren er avhengig av rullestol. 
Deaf Passasjer med tap av hørsel.
Blind Passasjer med synstap.
Deaf/Blind Passasjer med hørsels- og synstap.
DPNA Passasjer med psykisk utviklingshemming.

4) Vær obs på restriksjoner på enkelte flytyper
I busser er det ofte begrensinger i hvor mange rullestolplasser som er tilgjengelig. På fly, derimot, er det ikke slike begrensinger, men det er begrensinger i vekt og størrelse på utstyr en kan ta med seg. Enkelte flytyper kan ikke ta de største rullestolene i bagasjerommet. Andre har begrensinger i hvor mange det er plass til. Noen mindre flytyper er slik at flyselskapet ikke tillater WCHS / WCHC kodede billetter. Likeså gjelder dette antall personer med andre merknader, da enkelte flyselskaper setter begrensinger ut i fra tilgjengelig kabinbesetning. 

5) Vær beredt på lengre reisetid
Ikke bare regne med at man må møte tidligere på flyplass (2-3 timer før avgang avhengig av hvor en reiser). Svært mange reiser blir gjennomført gjennom såkalt «code sharing» og enkelte flyvninger blir gjennomført av innleide selskap, som hver og et har sine retningslinjer for håndtering av passasjerer med særskilte behov. I høysesong for ferie og ved uforutsette hendelser, er det ikke uvanlig at det foretas flybytte. Eksempelvis at det settes inn et mindre fly om det er færre solgte billetter på aktuell avgang. For folk flest merker vanligvis lite til dette, men for de med særskilte behov kan det bety at erstatningsfly ikke har kapasitet til å ta med seg hjelpemiddelet, og en må stå over en avgang eller to. 

6) Erstatning ved forsinkelse
Transportdirektivet (Forordning (EU) nr. 261/2004) og Forskrift om flypassasjerers rettigheter gjelder. Denne gir rett på kompensasjon for flyvninger ved forsinkelser etter standard satser. Her heter det mellom annet: 

Utførende luftfartsselskaper bør ta hensyn til særlige behov hos bevegelseshemmede personer og eventuelle personer som følger dem.

Når uhellet er ute, er det derfor viktig at hele reisefølget har en og samme bookingreferanse, og ikke separate billetter. Dette da en ellers vil kunne oppleve at selskapet sender mor og far hjem med et fly, mens den med bistandsbehov blir sittende igjen alene. Vær derfor tydelig i dialogen med flyselskapet om en blir tilbudt ombooking hvor reisefølget splittes. 

7) Bakkemannskap vs flyselskapet
De færreste ansatte en møter på flyplasser er direkte ansatt i flyselskapet som har ansvar. Personen i innsjekkingsskranken er oftest ansatt i et innleid selskap for «ground handling» og de en møter i sikkerhetskontroll er igjen ansatt i et annet selskap. I Norge er de fleste flyplassene driftet av Avinor og det flyplassens personale som skal sikre nødvendig bistand for de med særskilte behov inntil en er ombord i flyet. De har egne nettsider om særskilte behov og å bestille assistanse på reisen

Tilsvarende skal det være å finne på utenlandske flyplassers informasjonssider, og rutinene kan variere fra flyplass til flyplass. Det er derfor viktig at du allerede har riktig billettkode hos flyselskapet.  

8) Tilrettelegging på flyplasser
Mange barn og unge har særskilte behov for fasiliteter. Noen barn har behov for stell og skift under turen og det finnes ved ulike lufthavner ofte et eget særskilt stellerom for voksne. Dette rett og slett da barn og unge som trenger å bytte under vegs bør ha gode fasiliteter. I Europa arbeides det med såkalte Changing Rooms, og hvor disse finnes, skal det være fullverdige stellefasiliteter med både takheis og hev-senk bord. Lufthavner som mangler slik har ofte et såkalt «sykerom» – som er langt bedre egnet enn å skifte på gulvet av handikaptoalettet.

Et stalltips, er å alltid ha med seg skift og toalettutstyr i håndbagasjen, da en ved transfer ikke nødvendigvis får tilgang til nødvendig materiale. 

9) La ikke funksjonsnedsettelse hindre å reise
HBF vet at det er utfordrende for mange å planlegge og gjennomføre en reise, men forutsetningen for et inkluderende samfunn hvor alle kan delta likeverdig er å faktisk gjennomføre det. Oppstår det komplikasjoner under vegs, er det viktig å ha i bakhodet at uten at situasjoner oppstår, vil samfunnet aldri lære. 

De aller fleste setter stor pris på å komme seg til et nytt sted, oppleve nye ting og erfare. Vår jobb både som foreldre og som brukerorganisasjon er å passe på at også våre barn får ta del i de opplevelsene som andre barn. God tur.