Gjerder løser ikke skolens inkluderingsutfordringer

Når barn blir buret inne som hunder, for å være ute i en luftegård i friminuttene har vi et sammfunnsproblem. Leder Monica Tangen reagerer sterkt etter avsløring i Fredrikstad Blad om flere skoler som har fått luftegårder for autister.

Fredrikstad kommune har etablert skjermede og inngjerdede skolegårder for barn med autisme. Tiltaket begrunnes med sikkerhet, nærskoleprinsippet og foreldres ønsker. Men når barn med funksjonsnedsettelser møtes med gjerder i stedet for reelle inkluderingsløsninger, er vi på feil vei. Monica Tangen, leder av HBF, reagerer sterkt. Hun opplever løsningene som er etablert som et iskaldt gufs fra fortiden, hvor barn med særskilte behov ble stuet bort og plassert bort: -Det er vondt og sjokkerende å se omsorg misforstås på en måte som minner mer om kalde gufs fra fortiden enn om moderne velferd.

-Jeg trodde slike saker hørte historien til. Likevel ser vi at skrantende kommuneøkonomi, for få hender og jaget etter lavkostløsninger driver oss i en retning vi aldri burde gått.

Det farligste vi kan gjøre er å hvitvaske uverdige løsninger som omsorg

Dette er ikke bare uverdig og uetisk. Det setter oss på et farlig spor, der man hvitvasker egne tiltak for å beskytte systemet – i stedet for å fremme løsninger som virkelig ivaretar menneskene det gjelder

Forskning: Skjerming gir stigmatisering

Internasjonal forskning på spesialtiltak i skolen viser at fysiske avgrensninger – enten det er egne rom, egne innganger eller inngjerdede områder – ofte fører til økt stigmatisering og sosial isolasjon (se bl.a. Lindsay, 2007; Pijl, Frostad & Flem, 2008). Barn legger merke til hvem som “hører til” og hvem som blir satt på utsiden. Selv når intensjonen er trygghet, kan konsekvensen bli opplevelsen av å være annerledes og mindre verdt.

Forskning fra Statped og Nordahl-utvalget viser dessuten at inkludering fungerer best når barn får være del av fellesskapet, men med tett voksenstøtte og tilpasset pedagogikk – ikke når de fysisk avgrenses.

Symptombehandling i stedet for systemløsning

Vi forstår godt foreldres uro når barn med autisme kan løpe ut i trafikken eller utsette seg selv for fare. Men å sette opp gjerder er en symptombehandling. Det skjuler den egentlige utfordringen: for få ressurser og manglende kompetanse i nærskolene.

Kommunen peker selv på at plassene i forsterkede opplæringsarenaer er sprengt. Da blir gjerdet et “minst inngripende tiltak”. Men i realiteten er det et tegn på at systemet ikke evner å møte behovet på en verdig måte.

Rettighetene må stå fast

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast barns rett til deltakelse, inkludering og likeverdige læringsarenaer. Gjerder kan aldri være en erstatning for dette. Kommunen kan ikke under noen omstendighet være bekjent med å etablere slike segregerende løsninger, uttaler hun og forventer at dette ryddes opp i snarest.

Veien videre

Vi trenger ikke flere gjerder, vi trenger flere voksne med spesialpedagogisk og miljøfaglig kompetanse, bedre bemanning og flere tilrettelagte læringsarenaer i nærmiljøet. Foreldre skal slippe å velge mellom trygghet og inkludering.

Barn lærer frihet, fellesskap og omsorg gjennom å være sammen. Inkludering er ikke bare et ideal – det er en rettighet. Og det er skolens ansvar å sikre at den realiseres i praksis, også for barn med autisme.